Norge avslører: Dette var konsekvensene av restriksjonene under COVID-19-pandemien
Under pandemien roste nordmenn ofte regjeringen for håndteringen av pandemien. Fot. Torbjørn Kjosvold, Forsvaret
Tre modeller for pandemihåndtering
Norge valgte undertrykkingsstrategien. Den var basert på testing, smittesporing og isolasjon. Forfatterne brukte denne som referansepunkt. Norges resultater ble hovedsakelig sammenlignet med Sverige og New Zealand. Landene ble valgt på grunn av lignende sosiale og økonomiske forhold.
Planer om å vende tilbake til normalen ble utarbeidet i Norge fra begynnelsen av februar 2022.Foto: Adobe Stock, standardlisens
Helse, dødsfall og liv i pandemiens Norge
Forfatterne regnet om konsekvensene til tapte og reddede leveår. Eliminering ville gitt Norge en potensiell gevinst på over 80 000 leveår. Verdien av fordelene ble anslått til 112 milliarder NOK. Undertrykking kom dårligere ut enn eliminering, men bedre enn den britiske varianten.
Økonomi, arbeidsmarked og BNP under COVID-19
De største forskjellene gjaldt arbeidsmarkedet. Eliminering var forbundet med mindre omfang av oppsigelser og kortere perioder med permitteringer. Rapportforfatterne fant ingen varig økning i arbeidsledigheten etter pandemien. På lang sikt ble det ikke observert noen varig effekt av arbeidsmarkedsinaktivitet.
Slik påvirket karantene skoler og migrasjon
Større forskjeller gjaldt karantene og grensekontroll. Eliminering krevde lengre og strengere innreiserestriksjoner. Dette medførte ekstra administrative og sosiale kostnader. Samtidig reduserte det antall sykehusinnleggelser og dødsfall.
COVID-19-rapporten i Norge. Slik ser de viktigste dataene ut
1. Overdødelighet. Norge sammenlignet med andre:
– Eliminasjonsland (New Zealand, Taiwan) hadde betydelig lavere overdødelighet enn Norge.
– Norge (undertrykking) kom bedre ut enn Sverige og Storbritannia, men dårligere enn New Zealand.
– Land med mitigering hadde de høyeste samlede overskuddene av dødsfall.
2. Pandemistrategier. Omregning av konsekvenser til leveår:
– Mitigering etter svensk modell ga et tap på ca. 19 478 leveår sammenlignet med norsk undertrykking.
– Eliminering etter New Zealands modell ga en gevinst på ca. 80 039 leveår sammenlignet med Norges strategi.
– Eliminering etter taiwansk modell ga en gevinst på ca. 24 100 leveår.
3. Sykehusinnleggelser under COVID-19:
– Med undertrykking hadde Norge 66 133 sykehusinnleggelser og ca. 12 540 tilfeller av intensivbehandling.
– Med mitigering ville antall sykehusinnleggelser vært 8 183 høyere og 1 563 flere intensivopphold.
– Med eliminering ville antall sykehusinnleggelser vært 61 097 lavere og 11 584 færre intensivbehandlinger.
4. Rapporten sammenligner avvik i BNP fra trenden før pandemien:
– Eliminasjonsland hadde en mindre dyp BNP-nedgang i 2020.
– I årene 2021–2023 kom New Zealand og Taiwan raskere tilbake til trenden enn Norge.
– Storbritannia hadde det dårligste BNP-resultatet i hele utvalget (sammenlignet med Norge, Sverige, Danmark, USA, New Zealand og Taiwan).
5. Arbeidsledighet før og etter pandemien (desember 2019 til desember 2023):
– Norge fra 4,1 % til 3,6 %.
– Sverige fra 6,8 % til 8,2 %.
– Storbritannia fra 4,1 % til 4,1 % (ingen endring).
– New Zealand fra 4,1 % til 4,1 % (ingen endring).
6. Sluttbalanse. Sammenligning av norsk strategi med andre:
– Eliminasjonsstrategi – New Zealand-variant
Nettoresultatet er positivt. Gevinsten sammenlignet med Norge er mellom ca. 198 og 254 milliarder NOK, avhengig av verdien av et leveår. Det positive resultatet skyldes reddede leveår, færre sykehusinnleggelser og mindre økonomiske tap. Ekstra kostnader til grensekontroll og karantene oppveier ikke hele gevinsten.
– Eliminasjonsstrategi – Taiwan-variant
Nettoresultatet er positivt og høyest i hele utvalget. Gevinsten sammenlignet med Norge overstiger 900 milliarder NOK. Dette skyldes hovedsakelig en svært sterk økonomisk effekt og begrenset antall dødsfall og sykehusinnleggelser. Rapportforfatterne understreker imidlertid at resultatets omfang er spesifikt for taiwanske forhold.
– Mitigeringsstrategi – Sverige-variant
Nettoresultatet er positivt. Gevinsten sammenlignet med Norge er ca. 115–129 milliarder NOK. Den viktigste faktoren er lavere økonomiske kostnader og mindre omfang av permitteringer. Samtidig peker rapporten på betydelig høyere helsekostnader enn i Norge, som delvis reduserer gevinsten.
– Mitigeringsstrategi – Storbritannia-variant
Nettoresultatet er negativt. Tapet sammenlignet med Norge overstiger 750 milliarder NOK. Dette skyldes en kombinasjon av høy overdødelighet og dyp, langvarig BNP-nedgang. Det er det svakeste resultatet av alle de analyserte strategiene.
SSB-rapporten presenterer ikke en fullstendig netto balanse for de øvrige landene, men begrenser seg til delvise sammenligninger, som BNP, dødsfall eller arbeidsledighet.