Den norske valutaen mister fart. Økonomer peker på et nøkkelproblem

2026 startet annerledes. I flere måneder var kronen en av de sterkeste valutaene i verden, noe som økte nordmenns kjøpekraft i utlandet. Deretter svekket trenden seg. En sterkere valuta reduserer importkostnadene. Den har også betydning for prispresset, som i Norge har ligget over Norges Banks mål på 2 prosent i flere år. Etter torsdagens beslutning har markedets oppmerksomhet igjen rettet seg mot valutakursen.

Dollaren steg i verdi. Før beslutningen kostet den 9,50 NOK, og etterpå 9,77 NOK. I løpet av den siste måneden har kronen svekket seg med over 5 prosent mot dollaren. Euroen steg fra 11,04 til 11,16 NOK.

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Bank ASA (DNB) vurderte at valutamarkedet kan ha blitt skuffet. Ifølge ham tok Norges Bank initiativet etter renteøkningen i mai, men har nå valgt en mer avventende holdning. Dette kan ha forsterket en bevegelse som allerede var synlig. Østnor pekte også på påvirkningen fra situasjonen rundt Iran og Hormuzstredet samt lavere oljepriser.

Kjetil Storesletten, professor ved University of Minnesota, uttalte at Norges Bank burde ha hevet renten. Etter hans mening viser kronesvekkelsen etter beslutningen at pengepolitikken ikke var tilstrekkelig stram. Han påpekte at den norske valutaen fortsatte å svekke seg utover dagen. Etter hans vurdering må en liten valuta ta hensyn til bevegelser i utenlandske sentralbanker.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, ser en svakere sammenheng mellom beslutningen og kronens bevegelse. Han pekte på at oljeprisen har falt fra 110 dollar til under 80 dollar fatet den siste måneden. Ifølge ham har kronen falt mindre enn det oljeprisfallet skulle tilsi. Han mente at Norges Bank ønsket å se effekten av renteøkningen i mai.

Rentedifferansen har betydning. Høyere rente i Norge sammenlignet med andre land støtter vanligvis kronen, fordi det gjør det mer attraktivt å plassere midler i denne valutaen. Storesletten pekte på renteøkningen i eurosonen. Han påpekte også signalene fra den amerikanske sentralbanken om en mer restriktiv politikk enn markedet hadde forventet.

Norges Bank antar at renten kan økes maksimalt to ganger til i år. Banken har også presentert en videre utviklingsbane. Ifølge prognosen skal inflasjonen komme tilbake til 2 prosent i 2029. Storesletten mente dette er en lang periode for en økonomi som har slitt med høy prisvekst i fire år.

En sterkere krone hjelper sentralbanken på to måter. Den reduserer prisene på importerte varer og tjenester, og dermed også presset fra utlandet. Den påvirker også lønnsomheten til eksportbedrifter, som får mer i NOK når kronen er svak. Dette kan ha betydning for fremtidige lønnsforhandlinger.

I den norske modellen setter konkurranseutsatt industri rammene for lønnsoppgjørene i hele økonomien. En svakere krone har de siste årene økt overskuddet som kan fordeles mellom bedrifter og ansatte. Høyere lønnsøkninger kan øke prispresset. Derfor forblir valutakursen viktig for Norges Banks beslutninger.

Norges Bank står nå overfor vurderingen av effektene av renteøkningen i mai og torsdagens beslutning om å holde renten uendret. Markedet vil følge med på kronen, oljeprisen og beslutningene til sentralbankene i utlandet. Nye data vil vise om svekkelsen av valutaen blir et varig problem for inflasjonsbanen.