Norsk
|
Redakcja
|
17.04.2026 17:07
170 000 ansatte kan gå ut i streik i Norge. Konflikten fra to år siden vender tilbake
Lønnsforhandlingene for 170 000 statsansatte starter nå. Partene har frist til 30. april. Eksperter peker på risikoen for en gjentakelse av konflikten fra 2024.
Konflikten fra 2024 ble avbrutt, ikke avsluttet med en avtale.
Fot. materiały prasowe LO
16. april startet forhandlingene mellom staten og de fire hovedorganisasjonene. Akademikerne stat, LO stat, YS stat og Unio deltar i forhandlingene. Årets forhandlinger er hovedoppgjør og omfatter hele tariffavtalen. De gjelder lønn og andre arbeidsvilkår for 170 000 ansatte. Fristen for å avslutte forhandlingene er satt til 30. april. Hvis partene ikke blir enige, går saken videre til riksmekleren.
Lønnskonflikt om tariffmodellen
Et av hovedstridspunktene er strukturen på tariffavtalene. Staten ønsker å slå sammen to gjeldende avtaler til én. Fagforeningene har ulike standpunkter i denne saken. Uenigheten gjelder også fordelingen av lønnsøkninger – hvor stor del skal bestemmes sentralt, og hvor mye skal avgjøres lokalt.
Fafo-ekspert Kristine Nergård, som forsker på lønnsforhandlinger, peker på at fagforeningene har ulike interesser fordi de representerer forskjellige yrkesgrupper. Dette påvirker deres syn på lønnssystemet. Noen ønsker større vekt på lokale forhandlinger, mens andre vil ha sterkere sentrale mekanismer. Uenighetene gjør det vanskelig å oppnå kompromiss.
Streiken i 2024 varte i 9 til 10 dager.Foto: stock.adobe.com/lisens standard
Streikefare og erfaringer fra 2024
Nergård utelukker ikke en ny streik. Hun understreker at problemene fra forrige forhandlingsrunde ikke er løst. Politifolk, forskere, forelesere, veterinærer og meteorologer var blant dem som streiket. Arbeidsminister Tonje Brenny grep inn og avsluttet deler av protestene.
Den uløste konflikten fra 2024 gjelder prinsippene for lønnsfastsettelse i staten. Partene ble ikke enige om lønn hovedsakelig skal forhandles lokalt eller sentralt. Konflikten handler også om å beholde to separate tariffavtaler eller slå dem sammen til én. Uenighetene skyldes ulike interesser blant fagforeningene. Manglende enighet førte til streik og er fortsatt aktuelt i forhandlingene i 2026.
Unio-representant Steinar Sæter uttrykker moderat optimisme. Han håper på lønnsvekst over prisnivået, noe som vil gi reallønnsvekst. Han påpeker at detaljene i kravene ikke er offentlige, men advarer samtidig mot mulig eskalering av konflikten. Han mener at en gjentakelse av situasjonen fra to år siden øker streikerisikoen.
Før forhandlingene startet, kommenterte verken staten eller LO stat sine posisjoner. Samtalene omfatter også prinsippene for lønnsfastsettelse i årene som kommer. Avtalene fra denne runden kan påvirke fremtidige forhandlinger.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?