Putins skyggflåte nærmer seg Norge. Tallene viser problemets omfang

Skyggflåten brukes til å transportere russisk olje til tross for vestlige sanksjoner. Skipene er ofte gamle, dårlig dokumentert og har uklar eierstruktur. Kystverket vurderer dem som en miljømessig risiko for Norge. Det gjelder hovedsakelig fulle tankskip som seiler langs den krevende nordlige kysten.

Fra april 2025 til april 2026 økte antallet sanksjonerte skip ved norskekysten med 175 prosent. Kystverket påpeker også at selve antallet fartøy underlagt sanksjoner har økt. Nå er det 631 slike skip. Blant seilasene dominerer tankskip som frakter olje.

I april 2025 var det ett sanksjonert gasskip ved kysten. I april 2026 var det 11, og antallet sanksjonerte oljetankere økte fra 14 til 26. Tidligere var det én kjemikalietanker. I april i år ble det registrert sju slike fartøy.

Kystverket har siden høsten spurt tankskip om forsikringsdokumenter. Dette er viktig, fordi ved et utslipp bør forsikringsselskapet dekke opprydningskostnadene, ikke norske skattebetalere. Norge har bedt om papirer fra 387 tankskip. 307 har svart.

Bare 173 skip hadde papirene i orden. 49 fartøy hadde ugyldige dokumenter, og et vanlig problem var oppgivelse av falskt registreringsland. I 85 tilfeller forble situasjonen uklar. Norske myndigheter kunne ikke alltid bekrefte om forsikringen faktisk var gyldig.

Fridtjof Nansens Institutt (FNI) påpeker at Norge har mulighet til å gripe inn mot slike skip. Andreas Østhagen fra FNI sier at landet har nye kystvaktskip og kan gjennomføre kontroller. Grunnlaget skal være havretten. Det gjelder blant annet mistanke om alvorlig forurensning eller manglende registrering av fartøy.

Norge har hittil vært forsiktig. Ifølge Østhagen skyldes bekymringene frykt for eskalering mot Russland og mulige reaksjoner mot norske fartøy. Andre land, inkludert Frankrike, USA og Storbritannia, har tatt grep mot skyggflåten også utenfor territorialfarvann. Grensen for disse farvannene er 12 nautiske mil fra kysten.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har tidligere påpekt at russiske sivile skip kan brukes til å overvåke infrastruktur på havbunnen. Kystverket rapporterer også om tilfeller av manipulering med AIS-systemet, altså skjuling eller forfalskning av skipenes posisjon. Blant metodene er falske flagg samt dupliserte IMO- og MMSI-numre.