Norge kun for de rike? Ulikhetene er de største siden første verdenskrig

De første oversiktene fra skattelistene for 2024 bekrefter at de rikeste igjen har økt sine verdier. Bare halvparten av Norges befolkning har i dag noen form for skattepliktig formue, og den samlede summen har doblet seg i løpet av det siste tiåret. Dette er langt mer enn inflasjonen i samme periode, som var på 36 prosent.

Historiker Ola Innset påpekte i E24 at et lignende nivå av ulikhet sist ble registrert før 1919. Det var nettopp da personer som mottok sosialhjelp for første gang fikk stemmerett.

Eksperter påpeker at statistikken også er påvirket av endringer i reglene for verdsettelse av aksjer for skattemessige formål. I 2022 reduserte regjeringen den prosentvise rabatten fra 45 til 25 prosent, noe som automatisk økte den skattemessige verdien av aksjer.

Harald Hauge fra advokatfirmaet Wikborg Rein forklarer at dette førte til en kraftig økning i verdiene rapportert i selvangivelsen. Selv om 2022 ga et unaturlig hopp, har den samlede formuesveksten siden 2014 likevel nådd 87 prosent. Tallene viser dermed en varig og sterk veksttrend.

Forskere fra Statistisk sentralbyrå (SSB) minner om at økningen i formuesulikhet har pågått siden 1970-tallet. Rolf Aaberge påpeker at til tross for generell velstandsvekst, nærmer forskjellen mellom de rikeste og resten av befolkningen seg igjen nivåene fra før første verdenskrig.

Personer uten tidligere oppsparte midler har stadig vanskeligere for å bygge kapital, fordi en stor del av budsjettet deres går til levekostnader. Aaberge understreker at å stanse denne trenden ville kreve en radikal endring i økonomisk politikk. Han påpeker også at dagens mekanismer bidrar til ytterligere økning i ulikheten.

Diskusjonen om formue har også en tydelig politisk dimensjon. Innset påpeker at konsentrasjon av kapital påvirker maktbalansen i samfunnet, fordi penger gir reell makt.

Historikeren peker på eksempelet USA, hvor de største formuene kan ha stor innflytelse på den politiske prosessen gjennom finansiering av valgkampanjer. Etter hans mening kan en lignende utvikling true den sosiale sammenhengen i Norge. Aaberge legger til at ytterligere styrking av en liten gruppes posisjon vil få konsekvenser for hele økonomien.

Debatten om fremtidens økonomiske politikk vil sannsynligvis tilta i styrke. De stadig tydeligere formuesforskjellene tvinger beslutningstakere til å lete etter nye tiltak som kan påvirke fordelingen av ressurser.

I sentrum står både skatteverktøy og statens rolle i å forme økonomisk balanse. Etter hvert som flere data kommer til, øker betydningen av spørsmålet om dagens mekanismer er i stand til å stoppe den mangeårige veksten i ulikhet.