Innvandrere i Norge kjemper for lik behandling. De har funnet en måte å få høyere lønn på

En studie gjennomført innenfor NAVIGATE-prosjektet bekrefter at kun 0,4 prosent av innvandrere og deres etterkommere har valgt å endre etternavn. Flest slike avgjørelser er tatt av personer fra Midtøsten, Nord-Afrika, Asia og Sør-Amerika – 0,5 prosent.

Rapporten viser at navneendring kan føre til en lønnsøkning på opptil 30–40 prosent og øke sjansen for å få jobb med 7 prosent. De største effektene ble observert blant innvandrere fra land utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika.

Ekspert Julia Orupabo fra Institutt for samfunnsforskning understreker at diskriminering i rekrutteringsprosesser har eksistert i Norge i mange år. Dette fenomenet gjelder både personer som selv har innvandret, og barn av innvandrere født i Norge.

Ifølge rapporten skyldes de økonomiske fordelene hovedsakelig muligheten til å bytte arbeidsplass, ikke lønnsøkning i nåværende firma. Navneendring øker sjansen for å få en bedre betalt og mer stabil jobb.

Forfatterne av rapporten påpeker at innvandrere bruker ulike strategier for å redusere risikoen for diskriminering. I tillegg til å endre etternavn, prøver de å sende søknader skrevet på perfekt norsk. De unngår ofte å oppgi informasjon om religiøs tilhørighet eller engasjement i sosiale organisasjoner. Noen fremhever interesser og hobbyer som forbindes med norsk livsstil.

Studier viser også at noen kandidater legger ved bilder i søknaden for å motvirke negative stereotypier. Menn velger formelle klær og briller for å unngå assosiasjoner med aggressiv atferd. Kvinner skjuler ofte krøllete hår eller dekker til hijaben for å fremstå mer kulturelt nøytrale. Slike tiltak har som mål å skape et bilde av en person som er godt integrert i det norske samfunnet.

UNHCR-rapporten understreker at beslutningen om å endre etternavn ikke alltid betyr at man ønsker å gi opp sin egen identitet. For mange innvandrere er dette en måte å øke sjansene for en rettferdig start i arbeidslivet. Forskere understreker at slike tiltak kan bidra til bedre integrering og redusere forskjellene mellom minoriteter og majoriteten i samfunnet.

Ifølge rapportforfatterne er den største utfordringen å skape et arbeidsmiljø der etnisk bakgrunn ikke påvirker rekrutteringsprosessen. På lengre sikt kan dette bidra til et mer rettferdig og åpent arbeidsmarked i Norge.