Gjeld i Polen, eiendeler i Norge – eller omvendt. Kan namsmannen ta utlegg i eiendeler i utlandet?
Gjelden oppstod i Polen, men du har bodd og arbeidet i Norge i mange år. Eller omvendt – du har forpliktelser i Norge, men leilighet eller tomt i Polen. Er det nok at eiendelene befinner seg i et annet land for at kreditor ikke skal kunne nå dem? Ikke nødvendigvis. Polen og Norge har regler som i bestemte situasjoner gjør det mulig å fullbyrde en utenlandsk avgjørelse. Det betyr imidlertid ikke at en polsk namsmann bare kan ta utlegg i en norsk konto, eller at en norsk namsmann kan selge en leilighet i Polen.
Gjeld i Polen, eiendeler i Norge.
Ilustracja AI
Slike spørsmål dukker jevnlig opp blant polakker i Norge.
«Jeg har gjeld i Polen, men alt jeg eier er nå i Norge. Kan de gjøre noe?»
«Vil den norske namsmannen finne ut at jeg har en leilighet i Polen?»
«Etter skilsmissen ble leiligheten værende i Polen, mens jeg bor i Norge. Kan gjelden min påvirke den?»
I saker som omfatter to land, er svaret vanligvis: det avhenger av typen gjeld, dokumentene kreditor har, og hvor skyldnerens eiendeler befinner seg.
Én ting er imidlertid viktig: Å flytte fra Polen til Norge eller å la eiendeler bli igjen i det andre landet betyr ikke automatisk at gjelden forsvinner eller blir umulig å inndrive.
En polsk namsmann kan ikke selv ta utlegg i en konto i Norge
La oss anta at noen har gjeld i Polen, men allerede bor og arbeider i Norge.
Her har vedkommende lønnsinntekt, bankkonto, bil og kanskje også en leilighet.
En polsk namsmann kan ikke bare starte tvangsinnkreving i Norge på de samme vilkårene som i Polen. Vedkommende har ikke de samme fullmaktene der som overfor eiendeler som befinner seg i Polen.
Det betyr likevel ikke at kreditor står maktesløs.
Dersom kreditor har en relevant avgjørelse om gjelden, kan vedkommende i enkelte tilfeller ta skritt for å få den anerkjent og fullbyrdet også i Norge.
I forholdet mellom Polen og Norge er Luganokonvensjonen av stor betydning.
Den gjelder i Norge og EUs medlemsstater og regulerer blant annet anerkjennelse og fullbyrdelse av avgjørelser i sivile saker og handelssaker.
Forenklet sagt: en dom avsagt i ett land kan, på visse vilkår, fullbyrdes i et annet.
Å flytte til Norge betyr ikke at en polsk dom om gjeld mister sin betydning. Dersom de nødvendige vilkårene er oppfylt, kan kreditor forsøke å få den fullbyrdet i Norge. Det er imidlertid ikke den polske namsmannen som gjør dette direkte – det kreves en relevant rettslig prosedyre i landet der tvangsinnkrevingen skal gjennomføres.
Gjeld i Polen, eiendeler i Norge – hvordan kan det se ut?
La oss forestille oss et enkelt eksempel.
Marek har bodd i Norge i flere år. I Polen har han imidlertid en ubetalt gjeld, som kreditor har fått en tvangskraftig avgjørelse for.
Marek har ikke lenger større verdier i Polen.
I Norge arbeider han, eier en bil og har oppsparte midler.
I en slik situasjon kan kreditor undersøke muligheten for å fullbyrde den polske avgjørelsen i Norge.
Det norske politiet, som også har ansvar for namsfogdens virksomhet, opplyser uttrykkelig at en utenlandsk dom eller annen relevant avgjørelse i noen tilfeller kan danne grunnlag for tvangsfullbyrdelse i Norge. Dette gjelder blant annet avgjørelser fra stater som er omfattet av Luganokonvensjonen.
En av forutsetningene er at avgjørelsen kan fullbyrdes i landet den kommer fra.
Videre tiltak overfor eiendeler i Norge blir deretter gjennomført etter norske prosedyrer.
Gjeld i Polen, eiendeler i NorgeAI-illustrasjon
Hva hvis det er omvendt: Gjeld i Norge, leilighet i Polen?
Mekanismen kan også fungere i motsatt retning.
Noen har bodd og arbeidet i Norge, pådratt seg gjeld der og deretter flyttet tilbake til Polen. Personen har ikke lenger større verdier i Norge, men eier en leilighet eller annen fast eiendom i Polen.
Den norske namsmannen kommer ikke til Polen og starter salg av leiligheten.
Kreditor kan imidlertid i bestemte saker forsøke å få den norske avgjørelsen anerkjent og fullbyrdet i Polen.
Luganokonvensjonen fastsetter at en avgjørelse som er avsagt i en stat omfattet av konvensjonen, og som kan fullbyrdes i denne staten, etter en relevant prosedyre også kan fullbyrdes i den andre staten.
Det vil si:
gjeld i Norge + eiendeler i Polen betyr ikke automatisk at eiendelene er utenfor kreditors rekkevidde.
På samme måte som:
gjeld i Polen + eiendeler i Norge betyr ikke at flyttingen har løst problemet.
Vet namsmannen automatisk hva du eier i det andre landet?
Dette er et av de viktigste spørsmålene.
Dette må ikke forstås slik at den norske namsmannen med ett klikk ser alle skyldnerens leiligheter, tomter, biler og bankkontoer i Polen – eller at den polske namsmannen automatisk får et fullt bilde av eiendelene i Norge.
Å kartlegge eiendeler og å tvangsinnkreve er to forskjellige ting.
Kreditor kan imidlertid ha opplysninger om eiendelene, skaffe dem under saksbehandlingen eller iverksette relevante tiltak i landet hvor den aktuelle eiendelen befinner seg.
Derfor kan antakelsen «leiligheten er i Polen, så ingen i Norge vil få vite om den» vise seg å være svært risikabel.
I grensekryssende saker bør man ikke anta at eiendeler i en annen stat automatisk er trygge. Det er langt viktigere å avklare hvilket tvangsgrunnlag kreditor har, hva forpliktelsen nøyaktig gjelder, og hvilke prosedyrer som kan brukes i Polen og Norge.\r\n
Ikke all gjeld omfattes av de samme reglene
Dette er et svært viktig forbehold.
Luganokonvensjonen omfatter først og fremst sivile saker og handelssaker.
Den gjelder blant annet ikke på samme måte for skatte-, toll- og forvaltningssaker. Enkelte spørsmål knyttet til konkurs, trygd, arv eller ektefellers formuesforhold er også unntatt fra dens virkeområde.
En sak om et ubetalt privat lån eller et krav som følger av en avtale kan derfor være annerledes enn skatterestanser eller et problem som direkte gjelder deling av ektefellenes formue.
Det finnes ikke én prosedyre som passer for alle typer gjeld.
Hva hvis eiendelene eies sammen med ektefellen?
Her blir saken mer komplisert.
La oss forestille oss et ektepar som bor i Norge og eier en leilighet i Polen. Den ene ektefellen har betydelig gjeld.
Det første spørsmålet bør ikke bare være:
«Kan namsmannen ta utlegg i leiligheten?»
Først må man avklare:
hvem den egentlig tilhører, og hvilken andel den gjeldstyngede personen har i formuen.
Dette får enda større betydning ved skilsmisse.
Selve skilsmisseavgjørelsen og deling av formuen er ikke alltid samme sak. Dersom ektefellene har bodd i Norge, har polsk statsborgerskap, fast eiendom i Polen og andre eiendeler i Norge, kan det være nødvendig å fastslå hvilke regler som gjelder for den konkrete delen av tvisten.
Luganokonvensjonen omfatter ikke formuesrettigheter som følger direkte av ekteskapet. Man kan derfor ikke anta at reglene om vanlig sivil gjeld automatisk også løser spørsmålet om fordeling av eiendeler etter skilsmisse.
Vi har skrevet mer om hvordan et ekteskap formelt avsluttes, i veiledningen «Skilsmisse i Norge steg for steg – en veiledning for polakker».
Et samlivsbrudd kan også føre til helt andre, noen ganger uventede tvister om hvem som beholder bestemte deler av livet man har hatt sammen. Vi skrev også om dette i artikkelen «Når kjærligheten tar slutt, men hunden blir igjen. Hva skjer med dyr etter et samlivsbrudd i Norge?».
Formaliteter som må ordnesAI-illustrasjon
Skilsmisse beskytter ikke alltid eiendelene mot kreditor
Det kan oppstå en fristelse: Når ektefellene skal skilles, er det nok å overføre leiligheten eller størstedelen av formuen til den andre personen, så forsvinner gjeldsproblemet.
En slik antakelse bør man absolutt ikke legge til grunn.
Blant annet tidspunktet da forpliktelsen oppstod, hvem som eier eiendelene, hvordan de ble ervervet, oppgjør som er foretatt mellom ektefellene, og omstendighetene ved en eventuell overføring av eiendeler kan ha betydning.
Dersom det samtidig foreligger gjeld, skilsmisse og eiendeler i to land, krever saken en særlig grundig vurdering.
Ved skilsmisse kombinert med gjeld bør man ikke bare analysere hvem leiligheten eller bilen for øyeblikket står registrert på. Man må se på hele historikken for eiendelene og forpliktelsene og fastslå hvilken lov som gjelder. I polsk-norske saker betyr dette ofte at reglene i begge land må vurderes parallelt.\r\n
Løser flytting til et annet land gjeldsproblemet?
Flytting i seg selv – nei.
Den kan endre hvordan kravet inndrives, forlenge prosessen og føre til at kreditor må ta ytterligere juridiske skritt.
Man bør imidlertid ikke likestille vanskeligere tvangsinnkreving med at tvangsinnkreving er umulig.
Dersom det finnes en relevant avgjørelse og skyldneren har eiendeler i det andre landet, er det verdt å undersøke om en prosedyre for anerkjennelse og fullbyrdelse kan settes i gang.
Dette gjelder begge retninger: Polen → Norge og Norge → Polen.
Når bør du få saken vurdert?
Saker om gjeld mellom Polen og Norge begynner ofte uskyldig.
Først kommer et brev. Deretter et betalingskrav. Noen ganger skjer ingenting på mange måneder, og skyldneren antar at saken er avsluttet fordi vedkommende nå bor i et annet land.
Først senere viser det seg at kreditor har fått en avgjørelse eller forsøker å sende saken til tvangsinnkreving der eiendelene nå befinner seg.
Det er særlig verdt å undersøke situasjonen dersom:
- \r\n
- du har gjeld i Polen, men bor og har eiendeler i Norge, \r\n
- du har forpliktelser i Norge, men fast eiendom eller andre eiendeler i Polen, \r\n
- du har mottatt en utenlandsk dom, et pålegg eller en henvendelse knyttet til tvangsinnkreving, \r\n
- saken om gjeld henger sammen med skilsmisse eller deling av formue, \r\n
- du ikke vet om kreditor kan rette krav mot en bestemt eiendel i det andre landet. \r\n
I slike tilfeller kan du kontakte advokatfirmaet Advokatfirma Nierzwicki & Bluszko AS.
Advokatfirmaet behandler saker som krever kjennskap til polsk og norsk rett, herunder saker om forpliktelser, tvangsfullbyrdelse, skilsmisser, deling av formue og andre tvister der én persons rettslige situasjon omfatter begge land.
I vurderingen kan blant annet typen gjeld, avgjørelsens innhold, landet der den ble avsagt, skyldnerens bosted, hvor eiendelene befinner seg samt partenes familie- og formuessituasjon ha betydning.
Jo tidligere det avklares hvilken avgjørelse som foreligger, og i hvilket land kreditor kan forsøke å fullbyrde den, desto enklere er det å vurdere den reelle risikoen og mulige videre tiltak.
Trenger du juridisk hjelp? Kontakt ossAdvokatfirma Nierzwicki & Bluszko AS
Hvordan vurderer du denne artikkelen?