Norsk
Bratt, smal og med rasfare. Slik kjører man på Norges verste vei
Fylkesvei 33. Bildet sendt inn av en deltaker i avstemningen. Fot. OFV
I en landsomfattende avstemning arrangert av Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV), stemte nesten 9000 personer og kåret fylkesvei 33 til den verste veien i Norge. Innledningsvis ble det nominert over 1500 forslag, som omfattet rundt 250 ulike veistrekninger. Den utpekte strekningen går langs innsjøen Mjøsa mellom Minnesund og Bjørgo, og krysser grensen mellom regionene Akershus og Innlandet.
Veien er preget av smal kjørebane, bratte partier og fare for ras. Forholdene gjør det vanskelig for både fastboende og sjåfører som må bruke veien når E6 er stengt. Brukere peker på mange hull i veidekket, steiner som faller ned, og strekninger hvor det er vanskelig å passere uten å rygge eller kjøre ut på veiskulderen.
Busser og lastebiler må ofte manøvrere svært forsiktig på den trange veien. For lokalsamfunnene er veien viktig for kommunikasjon, men standarden svarer verken til brukernes eller lokale bedrifters behov.
Busser og lastebiler må ofte manøvrere svært forsiktig på den trange veien. For lokalsamfunnene er veien viktig for kommunikasjon, men standarden svarer verken til brukernes eller lokale bedrifters behov.
Tilstanden på norske veier er langt fra perfekt
OFV påpeker at problemet ikke bare gjelder denne ene veien, men hele det kommunale veinettet i Norge. En analyse utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra OFV viser at veistandarden forverres på grunn av utilstrekkelige midler og svakheter i finansieringssystemet.
Selv om enkelte regioner har økt bevilgningene til veier med opptil 18 prosent sammenlignet med 2018, avhenger mange investeringer fortsatt av engangstilskudd og politiske beslutninger. Dermed kan regioner som forsømmer jevnlig vedlikehold få større midler, noe som skaper ubalanse i budsjettene og utfordrer langsiktig planlegging.
Selv om enkelte regioner har økt bevilgningene til veier med opptil 18 prosent sammenlignet med 2018, avhenger mange investeringer fortsatt av engangstilskudd og politiske beslutninger. Dermed kan regioner som forsømmer jevnlig vedlikehold få større midler, noe som skaper ubalanse i budsjettene og utfordrer langsiktig planlegging.
Store etterslep på veivedlikehold
Med statsbudsjettet for 2026 rett rundt hjørnet, får regjeringen og Stortinget en mulighet til å ta tak i problemene som bilister og kommuner har påpekt. OFV foreslår tre tiltak: innføring av en ny finansieringsmodell basert på faste kriterier, økt støtte til veiinvesteringer gjennom kompensasjoner, og etablering av ekstra fond for sikring mot ras og skred.
Fylkesveiene utgjør nesten halvparten av hele veinettet i Norge, og fire av ti vurderes som av lav standard. Statens vegvesen anslår vedlikeholdsetterslepet til rundt 100 milliarder kroner, mens det i årets budsjett kun er satt av 0,5 milliarder kroner til målrettede tiltak.
Fylkesveiene utgjør nesten halvparten av hele veinettet i Norge, og fire av ti vurderes som av lav standard. Statens vegvesen anslår vedlikeholdsetterslepet til rundt 100 milliarder kroner, mens det i årets budsjett kun er satt av 0,5 milliarder kroner til målrettede tiltak.
Dodaj komentarz
Wyślij