Språkmangler kan true pasienter. Norske sykepleiere avslører omfanget av problemet

Undersøkelsen ble gjennomført av fagbladet «Sykepleien». Mellom 1100 og 1200 sykepleiere deltok og vurderte konsekvensene av utilstrekkelige norskkunnskaper blant kolleger. Resultatene viser hyppige kommunikasjonsvansker. De gjelder både muntlig informasjonsformidling og føring av medisinsk dokumentasjon.

De fleste utfordringene gjelder muntlig kommunikasjon. Respondentene påpeker imidlertid at misforståelser også oppstår ved registreringer i medisinsk dokumentasjon og i skriftlige rapporter. For mange er dette et tilbakevendende problem. Hele 30 prosent av de spurte oppgir at de hver uke opplever vansker knyttet til andre sykepleieres norskkunnskaper. Ytterligere 8 prosent oppgir at slike situasjoner oppstår daglig.

Vurderingene av risikoen varierer. Blant dem som anser språkmangler som en risiko for pasientene, vurderer 24 prosent risikoen som svært stor, mens 37 prosent vurderer den som stor. De øvrige ser et visst nivå av risiko. Samtidig oppgir 15 prosent av alle respondentene at de har vært borti tilfeller der pasienter har blitt skadet på grunn av språkproblemer. Én prosent av de spurte peker på situasjoner der kommunikasjonsvansker skal ha ført til at en pasient døde.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) uttrykker bekymring over resultatene av undersøkelsen. Organisasjonens leder, Lill Sverresdatter Larsen, mener at lavere språkkrav ikke kan aksepteres på enkelte områder i helsevesenet, særlig innen eldreomsorgen. Etter hennes mening er det nødvendig med endringer. NSF går inn for å innføre en overgangsperiode som skal gi ansatte mulighet til å forbedre norskkunnskapene sine til et nivå som sikrer trygg behandling og omsorg. Larsen understreker også at personalet må kunne kommunisere tydelig både med pasienter og kolleger.

Helsedirektoratet (Hdir) opplyser at det i norsk helsevesen som hovedregel kreves norskkunnskaper på B2-nivå. Kommunikasjonsproblemer har imidlertid også andre konsekvenser, noe deltakerne i undersøkelsen peker på. En av dem er ekstraarbeid for personer som behersker norsk godt og må håndtere kollegenes språkvansker. Respondentene nevner også feil uten alvorlige følger. Undersøkelsen omfatter dessuten situasjoner som «Sykepleien» omtaler som morsomme.

Statens helsetilsyn og Hdir fører ikke detaljert statistikk over omfanget av språkproblemer i helsevesenet. Ifølge «Sykepleien» betyr dette at det reelle antallet slike tilfeller kan være høyere enn det tilgjengelig informasjon viser. Siri Bentserud Wingerei, kommunikasjonsdirektør i Helsetilsynet, understreker at en forutsetning for trygg behandling og omsorg er at personalet kan forstå pasienter og kolleger og gi dem forståelig informasjon.