Norsk
|
Redakcja
|
04.11.2026 09:59
Norske medier etter valget i USA: «Totalt sammenbrudd» og slutten på Trumps dominans
Norske medier beskriver resultatet av mellomvalget i USA som en alvorlig svekkelse av Donald Trump og Republikanerne. Demokratene vant flertall både i Senatet og i Representantenes hus, og tok i flere delstater mandater som hittil har vært ansett som sikre for motstanderne. Kommentatorer i Dagbladet, Nettavisen og NRK peker først og fremst på omfanget av det politiske skiftet og konsekvensene for de to siste årene av Trumps presidentperiode.
På bildet: Jonas Gahr Støre og Donald Trump under et møte i Washington (april 2025).
Fot. Daniel Sannum Lauten / Pool / TV2 / Statsministerens kontor (Flickr.com, CC BY-NC 2.0)
Presidenten selv sto i sentrum for de norske kommentarene. Demokratene vant også der Donald Trump hadde et stort forsprang to år tidligere, blant annet i Texas, Kansas og Sør-Carolina. Trump varslet samarbeid med det nye flertallet. Norske kommentatorer påpeker imidlertid at tapet av begge kamrene i Kongressen innebærer betydelig vanskeligere vilkår for å gjennomføre hans egen politikk.
Dagbladet snakker om «totalt sammenbrudd». Nettavisen ser en avvisning av Trump
Marie Simonsen, kommentator i Dagbladet, kalte resultatet et «totalt sammenbrudd» for Trump og MAGA-bevegelsen. Etter hennes syn gikk en «blå bølge» over USA, fordi Demokratene vant mandater også i delstater som i 2024 klart støttet den nåværende presidenten. Simonsen peker på omfanget av Republikanernes nederlag. Dagbladet trekker samtidig fram Texas, der demokraten James Talarico er på vei til å vinne et senatssete som sin partis første kandidat siden 1988.
Anders Magnus, spaltist i Nettavisen, går enda lenger. I sin kommentar anser han resultatet som en avvisning av Trumps politikk og peker blant annet på økende levekostnader, drivstoffpriser, tollpolitikken og krigen med Iran. Magnus skriver også om høy velgermobilisering. Ifølge ham kan Demokratenes nye flertall forsøke å endre deler av den hittidige politikken, selv om presidenten fortsatt har verktøy som gjør det mulig å stanse enkelte av Kongressens beslutninger.
Donald Trump har ikke vennskapelige forbindelser med Norge.Foto: Martijn Beekman, NATOs pressemateriell
NRK skriver om slutten på dominansen. VG peker på begrensning av makten
Sigurd Falkenberg Mikkelsen, utenriksredaktør i NRK, mener at perioden da Trump var den dominerende kraften i amerikansk politikk, er over. Han peker på demokratiske seire i Texas, Sør-Carolina og Kansas, der partiet vant et senatssete for første gang siden 1932. Mikkelsen knytter endringen først og fremst til den økonomiske situasjonen. Etter hans syn holdt en del velgere Trump ansvarlig for økende levekostnader, samtidig som de avviste kandidater presidenten personlig støttet.
VG konsentrerer seg først og fremst om de praktiske konsekvensene av valget. Professor i statsvitenskap Jan Erik Grindheim, som siteres av redaksjonen, beskriver resultatet som et enormt nederlag for Trump og påpeker at Demokratene nå kan blokkere lovforslagene hans. Magne Dypedahl, spesialist i amerikansk historie og politikk, snakker med VG om en «tsunami» i valget og vurderer at presidenten vil bli enda mer politisk begrenset. Sofie Høgestøl påpeker derimot at Trump må velge mellom samarbeid med Demokratene og hyppigere bruk av vetoretten.
Den nye maktbalansen innebærer at Demokratene kan blokkere presidentens lovforslag og budsjetter, kontrollere utnevnelser som krever Senatets godkjenning, og føre langt mer omfattende undersøkelser av administrasjonen. De kan også innlede en riksrettsprosess, men uten to tredjedels flertall i Senatet vil de ikke på egen hånd kunne få Trump avsatt.
Presidenten beholder derimot fortsatt vide muligheter til å utstede presidentordrer, benytte benådningsretten og føre utenrikspolitikk, og i mange tilfeller vil han også kunne bruke vetoretten.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?