Norske 1. og 2. klasser skal få mer lek. Hva sier forskningen?

Utdanningsdirektoratet (Udir) arbeider med en ny organisering av undervisningen på 1. og 2. trinn. Det vurderer blant annet å kombinere innhold fra ulike fag og gi større frihet til å organisere skoledagen. Skolen skal i større grad ta hensyn til at barn lærer og utvikler seg i ulikt tempo. Detaljerte læreplaner og timefordeling er ennå ikke fastsatt.

Forskere ved OsloMet undersøkte hvordan hverdagen til de yngste elevene ser ut. I et prosjekt som ble avsluttet i 2024, kombinerte de spørreundersøkelser, observasjoner av undervisning og samtaler med barn, lærere og rektorer. De sammenlignet også svar fra lærere på første trinn i 2001 og 2021. Sluttrapporten og tidligere deler av forskningen er tilgjengelige hos Udir.

Én av forskjellene gjaldt lek som barna selv tok initiativ til. I 2001 oppga 7 av 10 lærere at de brukte mye tid på dette. I 2021 var det færre enn halvparten som svarte det samme. Derimot forekom det oftere lek organisert av læreren. Dette er en sammenligning av oppgitte vurderinger, ikke en måling av minutter brukt på lek.

Samtidig ble skoleaktivitetene mer varierte. De fleste førsteklassingene som deltok i undersøkelsen, trivdes godt på skolen, likte å lære og hadde fått nye venner. Resultatene viser dermed også sterke sider ved skolestarten.

Fra et foreldreperspektiv er det verdt å se på hva skolen legger i læring gjennom lek. Et spill med en fast oppgave gir barnet andre muligheter enn å finne på sin egen historie, bygge eller bli enige om regler sammen. I skoledagen kan det være plass til begge disse formene.

I den delen av prosjektet som omfattet observasjoner i 15 førsteklasser, spurte forskerne elevene om erfaringene deres. De fleste barna ønsket mer lek i løpet av skoledagen. Samtidig fortalte de gjerne om å lære bokstaver og om interessen for norsk eller matematikk.

Det var svært viktig for dem å få venner. For noen barn var starten i en gruppe der de ikke kjente noen, vanskelig.

Dette gir foreldre et råd: Det er også verdt å snakke om skolestarten ut fra relasjoner. Et barn kan være glad for bokstaven det har lært, og samtidig være bekymret for hvem det skal tilbringe friminuttet med. Begge deler påvirker hvordan barnet opplever de første ukene på skolen.

Mer tid til felles lek kan gi barna flere muligheter til å bli kjent med andre og finne sin plass i klassen. Det er en mulig gevinst ved de planlagte endringene. Den faktiske effekten kan først vurderes etter at de nye reglene er innført.

Forskningen inneholdt en observasjon som kan være særlig interessant for foreldre. Stor vekt på bokstavlæring kan gi mindre tid til skriving og kontakt med bøker. Forskerne påpekte at lærerne sjelden leste høyt for barna.

Prosjektleder professor Elisabeth Bjørnestad ved OsloMet pekte på at felles lesing bør få større plass på skolen. Hun knyttet dette til å utvikle interesse for bøker. Når det gjelder flerspråklige barn, understreket hun også betydningen av høytlesing for å utvide ordforrådet.

For polske familier i Norge er dette en særlig interessant konklusjon. Framgang i språklæring er lett å vurdere ut fra det som er synlig i skriveboken: skrevne bokstaver, leste ord og utførte oppgaver. Det er også verdt å interessere seg for bøkene barnet lytter til, historiene det snakker om, og ordene det begynner å forstå.

Felles lesing hjemme kan være en anledning til slike samtaler. Man kan stoppe ved en illustrasjon, la barnet forutsi hva som skjer videre, eller spørre hva det synes om hovedpersonens oppførsel.

Forskerne la merke til store forskjeller mellom skolene. I noen av klassene som ble observert, var lek en fast del av undervisningen. I andre forekom den bare sporadisk. Enkelte klasserom hadde lite plass og få tilgjengelige lekematerialer.

Forskerne anbefalte derfor også bedre lokaler og flere kvalifiserte pedagoger. De foreslo blant annet at det skal være to pedagoger i førsteklasser med mer enn 15 barn. Dette er en anbefaling fra rapportforfatterne, ikke et vedtatt krav til bemanning i klassene.

Selve varslingen om mer lek gir dermed bare en del av bildet for foreldre. Det har også betydning om barna har et sted å leke. Det er dessuten viktig om en voksen kan legge merke til en elev som står utenfor og trenger hjelp til å bli med i gruppen.

En del av endringene gjelder allerede dagens elever. Fra august 2026 er det fastsatt i læreplanene for 1.–4. trinn at digitale enheter skal brukes med særlig varsomhet. De bør ikke dominere undervisningen. Udir forklarer også at gjennomføringen av læreplanen ikke krever en egen enhet til hvert barn.

Direktoratet anbefaler at teknologien skal gi rom for bevegelse, lek og samtale. Det peker også på nytten for elever som trenger ekstra støtte, for eksempel ved lese- og skrivevansker. Du finner flere detaljer i Udirs retningslinjer for skjermbruk på 1.–4. trinn.

Når man vurderer skoledagen, er det derfor verdt å se på de konkrete aktivitetene. Hvor mye samtale, bevegelse, selvstendig aktivitet og arbeid med læreren er det? Bare det at et nettbrett er til stede, sier i seg selv lite om dette.

Høringen om organiseringen av 1. og 2. trinn varer til 16. november 2026. Skoler som ønsker det, skal kunne innføre endringene fra høsten 2027. Udir oppgir 2028/2029 som tidspunktet da alle skoler skal omfattes av de nye reglene. Udir publiserer den oppdaterte tidsplanen og beskrivelsen av de planlagte endringene.

Foreldre til framtidige førsteklassinger har ennå ikke en ferdig beskrivelse av den nye skoledagen. Forskningen gir likevel en pekepinn på hva man allerede nå kan snakke med barnet om etter skoletid. I tillegg til å spørre hva barnet har lært, kan man spørre om felles lek, en historie som ble lest, eller en venn barnet tilbrakte tid med. Slike svar kan hjelpe med å se hvordan barnet finner seg til rette i første klasse.