moon

17.11.2026 16:32

Norge vil heve pensjonsalderen fra 2029. Hvem må jobbe lenger, og hvem får et tillegg på 34 000 kroner

Den norske regjeringen sendte tirsdag 17. november på høring et forslag som gradvis hever pensjonsalderen fra 2029. Endringen skal gjelde personer født i 1967 og senere, og dagens 30-åringer må jobbe omtrent tre år lenger. Forslaget inneholder også et nytt tillegg på rundt 34 000 kroner i året for personer som har jobbet i minst 35 år og går av med pensjon tidligere.
Kopier lenke
Norge vil heve pensjonsalderen fra 2029. Hvem må jobbe lenger, og hvem får et tillegg på 34 000 kroner
Forslaget innebærer at personer født i 1967 og senere må jobbe lenger. Illustrasjonsfoto. Fot. Adobe Stock, licencja standardowa
I dag kan de fleste ta ut pensjon fra NAV ved fylte 62 år dersom de har opparbeidet seg en tilstrekkelig høy pensjon, og alle har rett til pensjon fra fylte 67 år. Regjeringen vil erstatte den faste grensen på 67 år med en fleksibel grense, som kalles normert pensjonsalder (normert pensjonsalder). Den skal øke i takt med forventet levealder: med to tredeler av økningen i levealderen for nye årskull. Det tilsvarer omtrent ett år for hvert tiende årskull.

De øvrige aldersgrensene i systemet, inkludert den tidligste alderen for uttak av pensjon, skal forskyves like mye.

Vi lever lenger, og de fleste av oss er friske lenger. Derfor må vi også jobbe litt lenger dersom pensjonssystemet skal være tilstrekkelig for barna og barnebarna våre.~Kjersti Stenseng, arbeids- og inkluderingsminister, i regjeringens pressemelding 17. november 2026.

Hvor mye lenger ditt årskull må jobbe

Regjeringen har oppgitt eksempler for noen årskull:
  • 1966 og tidligere – ingen endring: 62 og 67 år, som i dag,
  • 1967 – første årskull med høyere aldersgrense, med omtrent 3 måneder; disse personene fyller 62 år i 2029,
  • 1976 – pensjon tidligst ved omtrent 63 år, normert pensjonsalder 68 år,
  • 1987 – tidligst ved omtrent 64 år, normert pensjonsalder 69 år,
  • slutten av 1990-tallet – tidligst ved omtrent 65 år, normert pensjonsalder rundt 70 år.

Dette er en prognose. Dersom levealderen øker raskere eller langsommere enn det som nå er lagt til grunn, vil aldersgrensene endres tilsvarende. NAV forklarer det enklere: Personer født i 1967 og senere må jobbe én eller to måneder lenger enn årskullet før dem for å få samme pensjon.

Årsaken er at pensjonen avhenger av hvor lenge det aktuelle årskullet lever. Jo lenger de lever, desto flere år skal de opptjente midlene fordeles på, og den årlige utbetalingen blir lavere. Ifølge regjeringen vil den som utsetter tidspunktet for å slutte å jobbe i takt med normert pensjonsalder, få like mye per år som tidligere årskull.

«Ingen bør bli overrasket når de nærmer seg pensjonsalderen. Jo tidligere du vet at du må jobbe litt lenger, desto bedre kan du planlegge» – sa Kjersti Stenseng.

Tillegg på 34 000 kroner i året: Hvem får det, og på hvilke vilkår

Det nye tillegget kalles slitertillegg. Det skal utbetales livet ut, sammen med pensjon fra NAV, til personer som har jobbet lenge og må gå av tidligere. Fullt tillegg er 0,25 av grunnbeløpet (forkortet G) per år. Grunnbeløpet er i dag 136 549 kroner, noe som gir rundt 34 000 kroner i året.

Fullt beløp gis til den som tar ut full pensjon fem år før normert pensjonsalder. For hver måned senere uttak reduseres tillegget med 1/36. Den som går av to år før normert pensjonsalder eller senere, får ikke tillegget.

Vilkår i forslaget:
  • minst 35 år med inntekt på minst 2,5 G, altså i dag rundt 341 000 kroner i året; år der NAV gir pensjonsopptjening for omsorg for barn eller nærstående (omsorgsopptjening), teller også,
  • minst 2 G, altså rundt 273 000 kroner, i hvert av de siste ti årene før pensjonering,
  • gjennomsnittlig inntekt de siste tre årene på høyst 7,1 G, altså rundt 969 000 kroner,
  • etter pensjonering kan arbeidsinntekten ikke være høyere enn 0,25 G i året; den som tjener mer, mister tillegget permanent.

Tillegget er ikke det samme som AFP, og man trenger ikke å ha AFP for å få det.

Regjeringens pressemelding sier ikke om år man har jobbet i et annet land, for eksempel Polen, skal telle med i de 35 årene. Dersom bare år i Norge teller, måtte en person som ønsker å gå av ved 63 år, ha begynt å jobbe her senest som 28-åring.
Fullt tillegg skal utgjøre rundt 34 000 kroner i året. Illustrasjonsfoto.

Fullt tillegg skal utgjøre rundt 34 000 kroner i året. Illustrasjonsfoto.Foto: Adobe Stock, standardlisens

Sykepenger, dagpenger og uføretrygd skal også vare lenger

Sammen med pensjonsalderen skal også alderen øke fram til når andre ytelser fra NAV kan mottas: sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd.

Det kommer egne endringer for personer med uføretrygd, ettersom de ikke kan jobbe lenger for å øke pensjonen sin. Uføretrygden skal utbetales fram til en høyere alder, og pensjonsopptjeningen deres skal fortsette i tre år lenger enn i dag.

De laveste ytelsene skal også få bedre vern. Garantipensjon og minste pensjonsnivå skal øke i takt med lønningene fram til dagen personen begynner å ta ut pensjon.

Har du jobbet i Polen og Norge? To pensjoner, to tidspunkter

Den som har jobbet i begge land, kan få pensjon fra hvert av dem. Den polske delen utbetales av ZUS etter oppnådd polsk pensjonsalder: 60 år for kvinner og 65 år for menn. Den norske delen utbetales av NAV etter de norske aldersgrensene, og disse skal øke. Med dagens polske regler vil avstanden i tid mellom polsk og norsk pensjon derfor bli stadig lengre for yngre årskull.

Pensjon fra Norge kan som hovedregel også mottas etter at man har flyttet ut av landet. For EØS-land, inkludert Polen, gjelder egne regler som NAV beskriver.

Dette er foreløpig bare et forslag. Hva skjer videre?

I dag endres ingenting: Aldersgrensene på 62 og 67 år gjelder fortsatt. Merknader til forslaget kan sendes inn til 17. februar 2027. Regjeringen ønsker å legge fram lovforslaget for Stortinget våren 2027, og de nye reglene skal gjelde fra 2029.

Forslaget bygger på pensjonsavtalen som sju partier inngikk 29. februar 2024: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, SV, Venstre, KrF og MDG.

Du kan sjekke din egen pensjonsprognose etter innlogging i tjenesten «Din pensjon» på nav.no/alderspensjon. Hele forslaget er beskrevet i regjeringens pressemelding fra 17. november.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?
0
0
0
0
0
Facebook Messenger YouTube Instagram TikTok
Nettstedet bruker informasjonskapsler

Vår nettside bruker informasjonskapsler (cookies) for å optimalisere ytelsen, analysere trafikk og tilpasse innhold og annonser til dine preferanser. I samsvar med Googles krav bruker vi samtykkemodus, som lar deg kontrollere hvilke data som samles inn og behandles. Du kan gi samtykke til alle kategorier eller administrere preferansene dine. Mer informasjon finner du i vår personvernerklæring.

Nødvendige

Disse informasjonskapslene er nødvendige for at nettsiden skal fungere og kan ikke deaktiveres i våre systemer. De settes som reaksjon på dine handlinger, som personverninnstillinger, innlogging eller utfylling av skjemaer. Disse kapslene lagrer ingen personlig identifiserbar informasjon.

Analyse

Analytiske informasjonskapsler lar oss måle trafikk og analysere hvordan brukere samhandler med siden. Dette hjelper oss med å forbedre nettstedets funksjonalitet og tilpasse innholdet. Vi bruker Google Analytics i samtykkemodus, som fungerer i henhold til dine preferanser. Hvis du ikke samtykker, vil Google Analytics begrense innsamling og behandling av data.

Markedsføring

Markedsføringskapsler brukes til å tilpasse annonsene du ser på vår side og på eksterne sider. De sørger for at annonsene er mer relevante for dine interesser. Google Ads fungerer i samsvar med samtykkemodus, som tilpasser nivået på personlig tilpasning til dine innstillinger. Du kan velge om dine data skal brukes til personlig tilpasset annonsering.

Administrer preferanser
Avvis alle
Bekreft valg
Godta alle