Opplysningskontoret for brød og korn har opplyst at skolebrød er en av de mest spiste søte bollene i Norge. Bakverket dukket trolig opp for første gang på 1950-tallet. Den tradisjonelle varianten er en hvetebolle med vaniljekrem, melisglasur og kokos.
Navnet splitter Norge. Striden har vart i tiår
Debatten om navnet blusset opp på 1970-tallet. Kritikken gikk ut på at et søtt bakverk med mye sukker ikke burde ende med ordet "brød". Da kom det et nytt navn: "skolebolle". Striden er fortsatt ikke over.
Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn, påpeker at nordmenn fortsatt er nesten likt delt. Noen sier "skolebrød", andre "skolebolle". Eldre personer bruker oftere navnet "skolebrød". Det finnes også andre navn i omløp, blant annet purke, porke, tolvøres, pai, eggemelisbolle og olabolle.
De populære bollene kan både kjøpes og lages hjemme.Foto: pressemateriell Brodogkorn.no
Skoleavslutning. Bollen havner på bordet
Skolebrøddagen feires 19. juni. Datoen markerer slutten på skoleåret. Nordbø understreker at en skolematpakke bør være fullkorn og rik på fiber hele året. Den siste skoledagen kan imidlertid være en anledning til å spise skolebrød.
Bakverket finnes i bakerier og butikker over hele landet. Man kan også lage det hjemme. Ifølge pressemeldingen passer skolebrød både til skoleavslutning og til fredagskaffen på jobben. Oppskriften gir 18 luftige boller.
Nordmenn skiller seg også i måten de spiser skolebrød på. Ifølge Nordbø spiser omtrent halvparten bollen på tvers, som en vanlig søt bolle. Den andre halvparten spiser rundt kanten og lar vaniljekremen være til slutt.