Mindre skjerm, flere bøker. Norge forbereder endringer i skolen

Regjeringen reagerer på stadig svakere resultater blant elevene. Resultatene fra PISA 2025-undersøkelsen, som ble publisert 8. september, viste at 34 prosent av norske tiendeklassinger oppnår svake resultater i lesing. Blant guttene er andelen 41 prosent. Det gjelder ferdigheter som ligger under nivået undersøkelsen anser som minimum for videre utdanning og arbeidsliv. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun innrømmet at tiltakene så langt ikke har vært nok til å snu den negative trenden. De varslede løsningene skal gjøre det mulig for lærere å gi mer oppmerksomhet til hvert enkelt barn helt fra starten av skolegangen.

Regjeringen ønsker å innføre en lovpålagt plikt til å organisere deler av undervisningen i mindre grupper på 1.–2. trinn. Opplæringen i denne formen skulle foregå i kortere perioder, og skolene skulle avgjøre den konkrete organiseringen. Tiltaket skal omfatte alle elever, ikke bare barn med utfordringer. Nordtun forklarer at også elever som klarer seg godt, trenger undervisning tilpasset sitt nivå. Det handler derfor ikke om å dele klassen permanent i bedre og svakere elever, men om midlertidig arbeid i en mindre gruppe. Regjeringen varsler også 465 millioner NOK i øremerkede tilskudd til opplæring i lesing, skriving og regning i små grupper.

Endringene skal også gjelde selve gjennomføringen av de første skoleårene. Regjeringen vurderer færre undervisningstimer i første klasse og flere i andre klasse. De yngste skal samtidig få mer tid til lek, bevegelse og fysisk aktivitet. Flyttingen av timer mellom trinnene er fortsatt et forslag, ikke en endelig vedtatt endring i timeplanen. Det vurderes også å erstatte den tradisjonelle inndelingen i fag med bredere læringsområder. Det første året skal i større grad fungere som en overgang mellom barnehage og skole. Dette betyr ikke at opplæringen i grunnleggende ferdigheter skal nedprioriteres. Lesing, skriving og regning skal styrkes, men med et større innslag av lek.

En egen del av endringene er å lovfeste tilgang til trykte læremidler i grunnskolen. Regjeringen sendte forslaget på høring allerede 19. juni. Det skal sikre lærerne et reelt valg mellom papirbaserte og digitale læremidler. Dette er ikke et varsel om et totalt forbud mot nettbrett. Regjeringen ønsker å endre balansen mellom bruk av skjermer og bøker. Nordtun peker også på en fordel for foreldrene: Det er lettere å se gjennom en lærebok sammen og hjelpe barnet med læringen enn å lete etter oppgaver på en skjerm. Ministeren mener at skjermer i for stor grad har fortrengt bøker, papir og blyant. De nye læreplanene i norsk skal også gi mer rom for lesing og skriving.

Regjeringen varsler også at den statlige ordningen for godkjenning av læremidler, som ble avviklet i 2000, skal gjeninnføres. Fagpersoner skal vurdere kvaliteten. Departementet ønsker å begrense risikoen for at ubekreftet innhold brukes i klasserommene. Blant risikoene nevnes materiale som er laget ved hjelp av kunstig intelligens. Varslet gjelder dermed kvalitetskontroll av undervisningsmateriell, ikke bare en økning i antallet papirbaserte lærebøker.

September-varslene supplerer tidligere tiltak for å fremme lesing. Regjeringens program Leseløftet omfatter blant annet minst 15 minutter med daglig lesing i skolen, bedre tilgang til bøker, støtte til skolebiblioteker og intensiv leseopplæring for elever som strever med dette. Regjeringen varslet at den i løpet av fire år vil bruke minst 1 milliard NOK mer enn tidligere på å forbedre leseferdighetene. Initiativet Tid for lesing, som er planlagt for perioden 2024–2030, fortsetter også.

Det finnes ingen felles dato for når hele pakken skal tre i kraft. Noen av tiltakene må fortsatt omsettes til konkrete regler og prinsipper for organiseringen av skolenes arbeid. Forslaget om å sikre elevene tilgang til trykte lærebøker og annet materiale behandles separat. Forslaget ble sendt på høring allerede i juni. Regjeringen ønsker at papirbøker skal være et reelt alternativ til digitale læremidler, men dette betyr ikke forbud mot bruk av nettbrett og datamaskiner i skolen. For de øvrige varslede endringene – blant annet hyppigere undervisning i små grupper på 1.–2. trinn og en ny organisering av de første skoleårene – skal detaljerte regler og tidspunkt fastsettes senere.