Norsk
Kunstig intelligens inntar norske veier. Bestemmer til og med mengden salt
Data fra kjøretøyene kan brukes til å lage et landsdekkende isrisikokart. Fot. Wygenerowano przy pomocy AI
Kunstig intelligens støtter vintervedlikeholdet av veiene i Norge. Ny teknologi gjør det mulig å dosere salt presist og redusere forbruket med opptil 20–40 prosent.
Laser, kameraer og sensorer montert på brøytebiler analyserer veidekket mens de kjører. Systemet leser veiforholdene og tilpasser automatisk mengden salt. Teknologien har blitt testet i tre år i Salten-regionen. Funksjonaliteten ble demonstrert for samferdselsminister Jon-Ivar Nygård under et besøk i Bodø.
Tester i Salten og beslutning om implementering
Under en kort kjøretur observerte ministeren friksjonsmålinger og vurdering av veiforholdene. Systemet analyserte data i sanntid og tok også hensyn til værprognoser for de kommende timene. Saltmengden ble justert automatisk.
Jon-Ivar Nygård påpekte at ny teknologi øker sikkerheten og forbedrer fremkommeligheten på veiene. Han understreket rollen til kunstig intelligens, sensorer og store datamengder. Han fremhevet at løsningen er gunstig for både miljøet og bilistene. Tore Lysberg fra Statens vegvesen snakket også om utviklingen av AI-baserte prosjekter.
Statens vegvesen deltar i flere forskningsprosjekter knyttet til statlige AI-sentre. Prioriteten er å bruke AI i vintervedlikehold av veier. Etaten understreker den negative effekten av salt på miljøet, veiinfrastrukturen og kjøretøyene. Samtidig peker de på det økende antallet dager med temperaturer rundt null og varierende værforhold.
Jon-Ivar Nygård påpekte at ny teknologi øker sikkerheten og forbedrer fremkommeligheten på veiene. Han understreket rollen til kunstig intelligens, sensorer og store datamengder. Han fremhevet at løsningen er gunstig for både miljøet og bilistene. Tore Lysberg fra Statens vegvesen snakket også om utviklingen av AI-baserte prosjekter.
Statens vegvesen deltar i flere forskningsprosjekter knyttet til statlige AI-sentre. Prioriteten er å bruke AI i vintervedlikehold av veier. Etaten understreker den negative effekten av salt på miljøet, veiinfrastrukturen og kjøretøyene. Samtidig peker de på det økende antallet dager med temperaturer rundt null og varierende værforhold.
Løsningen kan redusere kostnadene for kjøp og lagring av veisalt.Foto: webkamera Statens vegvesen
Reduksjonspotensial og internasjonal interesse
Ahead-systemet, utviklet av det svenske selskapet Klimator, har blitt testet i Salten-regionen. Fra neste vintersesong vil veivedlikeholdsentreprenøren Mesta bruke denne teknologien i alle de fire kjøretøyene som betjener riksveiene i regionen. I løpet av noen år skal løsningen dekke alle Mestas vedlikeholdskontrakter i Norge. Tester viser at saltforbruket kan reduseres med 20–40 prosent.
Data fra Sverige viser et reduksjonspotensial på 20–30 prosent. Mestas analyser fra 2024 og 2025 viser lignende tall. Veitilstands-informasjonssystemet analyserer store mengder sensordata og prognosedata hver time. Det foreslår optimale vedlikeholdstiltak opptil 18 timer i forveien.
Teknologien lager mikroprognoser og tar hensyn til topografi, mikroklima og tidligere veivedlikehold. Systemet analyserer veibanen opptil 50 meter foran kjøretøyet, estimerer friksjon og justerer saltmengden umiddelbart.
Data fra Sverige viser et reduksjonspotensial på 20–30 prosent. Mestas analyser fra 2024 og 2025 viser lignende tall. Veitilstands-informasjonssystemet analyserer store mengder sensordata og prognosedata hver time. Det foreslår optimale vedlikeholdstiltak opptil 18 timer i forveien.
Teknologien lager mikroprognoser og tar hensyn til topografi, mikroklima og tidligere veivedlikehold. Systemet analyserer veibanen opptil 50 meter foran kjøretøyet, estimerer friksjon og justerer saltmengden umiddelbart.
Løsningen følges med interesse av andre land med vinterklima. I tillegg til Salten har også Sunnfjord deltatt i pilotprosjektet. Operatørene bruker systemdata sammen med lokal kunnskap i planleggingen av tiltak. Teknologien skal støtte presise beslutninger om vintervedlikehold av veier i ulike regioner i Norge.
Dodaj komentarz
Wyślij