Forsvant fra bordet, havnet i... betong. Sjokkerende skjebne for norske høner

Tall fra matmarkedet viser et tydelig paradoks. Forbruket av egg og kylling når rekordhøye nivåer. Situasjonen er helt annerledes for kjøtt fra voksne høner. Siden midten av 90-tallet har tilstedeværelsen i kostholdet til nordmenn jevnt og trutt gått ned. For de fleste forbrukere er skjebnen til verpehøner etter eggproduksjonen ukjent.

Toppåret for hønsekjøtt var 1995. Siden den gang har salget falt med 85 prosent. I samme periode har kylling blitt et av de mest populære proteinproduktene. I 2025 nådde salget av kyllingkjøtt 110 000 tonn.

Ifølge Norsk Fjørfelag er tid og bekvemmelighet avgjørende. Kylling har mer kjøtt og er raskere å tilberede. Høne krever lang koking, ofte over to timer. I en travel hverdag taper den for enklere løsninger, minner NRK-journalister om.

I Norge lever det rundt 4 millioner verpehøner. Etter omtrent halvannet år, når de slutter å legge egg, blir de fleste destruert. Fuglene blir bearbeidet til teknisk fett, biodiesel og ingredienser som blant annet brukes i betong. Bare en liten del går til konsum.

Eksperter påpeker i NRK at dette er overraskende for mange forbrukere. Kjøtt som kunne vært brukt på kjøkkenet, forsvinner fra næringskjeden. I tillegg ble tilgjengeligheten av høner til matformål enda mindre i 2025. Ifølge "Nationen" førte en ny tolkning av regelverket til at matvarebedriften Nortura sluttet å slakte dem for matmarkedet.

Endringer i nordmenns kosthold går hånd i hånd med stadig mindre kontakt med landbruket. Færre og færre har direkte kunnskap om dyrehold og hva som skjer med dyrene etterpå. Samtidig er høna et eksempel på et produkt som kunne økt ressursutnyttelsen i norsk matproduksjon. Diskusjonen om dens plass i det norske kjøkkenet kommer tilbake sammen med spørsmål om matsvinn og bærekraftig forbruk.