Norsk
|
Redakcja
|
21.10.2026 17:22
Er norsk helsevesen avhengig av innvandrere? Tallene sier stadig mer
Hver femte person som jobber i det norske helsevesenet, er innvandrer. I løpet av et tiår har antallet ansatte med utenlandsk bakgrunn økt betydelig, og i enkelte yrker står de for nesten hele sysselsettingsveksten. De nyeste tallene viser hvor viktig rolle innvandrere spiller i et system som allerede sliter med mangel på personell.
Det norske helsevesenet klarer seg ikke uten innvandrere.
Fot. Adobe Stock, licencja standardowa (zdjęcie poglądowe)
I 2025 jobbet nær 88 000 innvandrere i den norske helse- og omsorgssektoren, inkludert personer som pendler til jobb fra utlandet. Det er 32 000 flere enn i 2015. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) økte deres andel av sysselsettingen i denne perioden fra 14,4 til 19,5 prosent. Samtidig har behovet for helse- og omsorgspersonell økt.
Innvandrere driver sysselsettingen. Uten dem kunne antallet ansatte ha falt
De største endringene gjelder helsefagarbeidere. I 2025 utgjorde innvandrere 27,3 prosent av denne yrkesgruppen, det vil si 23 850 av 87 340 ansatte. I løpet av ti år økte deres andel med 11,8 prosentpoeng. Det totale antallet omsorgsarbeidere økte i samme periode med bare 2 prosent. SSB har beregnet at dersom antallet innvandrere i dette yrket hadde holdt seg på 2015-nivå, ville sysselsettingen i denne gruppen ha falt med 10,4 prosent.
Innvandrere spiller også en viktig rolle blant leger og sykepleiere. I 2025 utgjorde de 23,2 prosent av legene og 15,3 prosent av sykepleierne, inkludert spesialsykepleiere. For sistnevnte økte innvandrernes andel med 2,8 prosentpoeng gjennom tiåret. SSB peker på at en mulig årsak til den langsommere veksten er strengere krav for godkjenning av utenlandske sykepleierkvalifikasjoner.
Antall innvandrere og innvandrernes andel blant personer ansatt i helse- og sosialtjenestene.Ill. SSB
Det mangler tusenvis av ansatte. Behovet vil øke
Personellmangelen er allerede synlig. Ifølge en undersøkelse fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV) manglet det i 2026 rundt 3 650 helsefagarbeidere og 2 200 sykepleiere. Den anslåtte mangelen på leger var ytterligere 650 personer. Prognosene peker på at problemet vil forverres. Innen 2040 kan underskuddet i 14 utvalgte yrkesgrupper knyttet til helsevesenet utgjøre rundt 42 400 årsverk.
Den økende rollen til arbeidstakere fra utlandet er imidlertid forbundet med visse utfordringer. SSBs prognoser forutsetter at innvandringen holder seg på dagens nivå, og en reduksjon i innvandringen kan øke personellmangelen ytterligere. Samtidig sliter også andre land med aldrende befolkninger og økende behov for helsepersonell. Den norske helsepersonellkommisjonen har pekt på risikoen ved omfattende bruk av utenlandsk arbeidskraft, blant annet behovet for språkopplæring og muligheten for at ansatte reiser videre til andre land.
Sysselsettingsstrukturen er også viktig. Nesten 90 prosent av veksten i antallet innvandrere som har jobbet i helse- og omsorgssektoren siden 2015, har vært i stillinger som krever direkte kontakt med pasienter. Samtidig hadde 31 prosent av de ansatte innvandrerne bodd i Norge i over 20 år, noe som viser at en betydelig del av denne gruppen lenge har vært knyttet til det norske arbeidsmarkedet.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?