Endringer i driften av norske universiteter. EU og kunstig intelligens kommer på banen
Nye lover, konkrete krav
Seniorrådgiver Tommy Tranvik fra HK-dir understreker at ikke alle institusjoner har analysert risikoen knyttet til teknologien. Det handler om ansvar, dokumentasjon og tilsyn. Det er ennå ikke kjent når den norske KI-loven trer i kraft, men forberedelsene bør starte tidlig. Rapporten skal gjøre det lettere å forstå regelverket før det formelt innføres.
Tranvik peker på fem tiltak som utdanningsinstitusjonene bør iverksette umiddelbart. Det første er å kartlegge all bruk av KI i undervisning, forskning og administrasjon. Det andre er å bygge kompetanse om de nye reglene. Institusjonene må også avklare om de er leverandør av systemet, operatør, eller begge deler.
Neste steg er å vurdere risikokategorien til de brukte systemene. Siste punkt er å innføre tydelige roller, prosedyrer og interne kontrollmekanismer. Institusjonens rolle avgjør omfanget av forpliktelsene, som vil omfatte risikovurdering, dokumentasjonskrav, databeskyttelse og menneskelig tilsyn med systemet. De nye reglene vil gjelde for undervisning, forskning og administrasjon.
Universitetene starter forberedelsene
Våren 2024 innfører HiØ egne retningslinjer for bruk av KI under eksamen. Inspirasjonen kommer fra Universitetet i Tromsø. Målet er å skape dialog om ansvarlig bruk av teknologi. Representanter fra høgskolen påpeker forskjellen mellom KI som et læringsverktøy og KI som et middel til å forenkle oppgaver. Dette skillet er viktig for utarbeidelsen av reglement.
HK-dir varsler at rapporten vil bli oppdatert med nye retningslinjer fra EU og norske myndigheter. Institusjonene må kontinuerlig tilpasse sine rutiner. Innføringen av reglene blir en del av digitaliseringsarbeidet i høyere utdanning. For mange institusjoner blir dette første gang de får en så omfattende gjennomgang av KI-bruken i hele organisasjonen.