Drivstoffrabatt ikke for alle? Rapport viser hvem som tjener mest

Rapporten korrigerer bildet av drivstoffprisdebatten. Det er verken de fattigste eller de rikeste som bærer den største byrden. De fattigste husholdningene har ofte ikke bil. De rikeste kjører oftere elbil. Det er husholdningene «i midten» av det norske samfunnet som er mest utsatt for drivstoffprisene.

Analysen er basert på data fra kjøretøyregisteret og inntektsstatistikk. Den viser at bosted har større betydning enn inntekt alene. Utenfor de store byene er det vanligere å eie bil, og distansene man kjører er lengre. Dette er grunnen til at økte priser på bensinstasjonene raskere belaster husholdningsbudsjettene.

I den laveste inntektsgruppen har 20 prosent av husholdningene bil, mens i den høyeste har 86 prosent bil. To eller flere biler har 2,7 prosent av de fattigste. Blant de rikeste er andelen 42 prosent. De rikeste har også oftere tilgang til elbil.

For 91 prosent av husholdningene utgjør drivstoffutgifter mindre enn 4 prosent av totalinntekten. Den høyeste relative belastningen finnes i midten av inntektsfordelingen, med et gjennomsnitt på 1,7 prosent. For den rikeste tidelen faller det til 0,8 prosent. Ifølge Nina Bruvik Westberg fra CICERO kjører husholdningene i midten av inntektsfordelingen lange distanser, men bruker sjeldnere elbil enn de rikeste.

Rapporten peker også ut en særlig sårbar gruppe. Dette er rundt 5 prosent av norske husholdninger. De har lav inntekt og høyt drivstofforbruk. I denne gruppen bor 54 prosent alene. Ytterligere 9 prosent er aleneforeldre. For dem utgjør drivstoffutgiftene i gjennomsnitt 3,9 prosent av inntekten.

Årlig kjørelengde øker med inntekten. Den laveste inntektsgruppen kjører i gjennomsnitt rundt 2 500 kilometer i året. I den høyeste inntektsgruppen overstiger årlig kjørelengde 17 000 kilometer. Gjennomsnittlige årlige drivstoffutgifter er rundt 2 800 kroner for de fattigste. I den nest rikeste gruppen når de 13 800 kroner.

For den rikeste tidelen synker utgiftene til 13 200 kroner. Årsaken er større andel elbiler. Rapporten viser også forskjeller mellom kommuner. I grupper med lavt drivstofforbruk bor 52 til 65 prosent av husholdningene i de mest sentrale kommunene. I grupper med høyt drivstofforbruk er dette 31 til 43 prosent.

Rapporten inngår i den pågående politiske debatten på Stortinget. I vår ble veibruksavgiften satt til null for å redusere kostnadene for bilister. Rapporten peker også på en annen løsning: direkte støtte til lavinntektshusholdninger som bor utenfor de store byene. Dette skal beskytte de mest utsatte, men ikke fjerne prissignalet som begrenser drivstofforbruket.