Dilemmaer på norsk. Innvandrere øker både antall sysselsatte og... arbeidsledige

I årene 2015–2024 førte innvandring til økning i både folketallet og antall sysselsatte, men samtidig vokste også gruppen utenfor arbeidslivet. I befolkningen uten innvandrerbakgrunn var det en liten nedgang i antall personer i alderen 20–66 år, mens det blant innvandrere var en tydelig økning i denne gruppen.

Innvandrere står for mesteparten av veksten i sysselsettingen – nesten 163 000, noe som utgjør 76 prosent av den totale økningen. Samtidig falt antallet ikke-arbeidende blant øvrig befolkning med over 55 000, mens det blant innvandrere økte med over 46 000. Andelen innvandrere blant de ikke-arbeidende steg fra 26,2 til 32,4 prosent, hvor flyktningbølgen fra Ukraina hadde stor betydning for økningen.

Flest innvandrere uten arbeid kommer fra Asia – nesten 83 000 personer. De neste store gruppene er innvandrere fra Øst-Europa, både fra EU-land og land utenfor EU, hvor hver av disse gruppene teller litt under 50 000 personer uten jobb.

Fra Afrika kommer 34 400 ikke-arbeidende, og fra Vest-Europa (utenom de nordiske landene) litt under 18 000 personer. Når det gjelder fordeling, står Asia for litt over 32 prosent av alle ikke-arbeidende innvandrere, og hver av de to østeuropeiske gruppene for litt over 19 prosent.

Den største gruppen blant ikke-arbeidende innvandrere er personer med kort opphold, under fire år i Norge – 31,2 prosent. Den nest største gruppen er de som har bodd i landet i minst 20 år, med en andel på 24,2 prosent, noe som henger sammen med høyere gjennomsnittsalder og lavere yrkesaktivitet.

Når det gjelder innvandringsårsak, dominerer flyktninger, inkludert deres nærmeste familie gjennom familiegjenforening. De utgjør over 46 prosent av alle ikke-arbeidende. Omtrent en femtedel er andre familiemigranter, og omtrent like mange er arbeidsinnvandrere. Flyktninger, innvandrere fra Asia og personer med kort opphold er klart overrepresentert blant de ikke-arbeidende sammenlignet med innvandrere generelt.

Blant øvrig befolkning utgjør personer i alderen 55–66 år den største andelen av de utenfor arbeidslivet, mens for innvandrere er fordelingen jevnere mellom aldersgruppene. Hele 69,6 prosent av ikke-arbeidende innvandrere er mellom 25 og 54 år, sammenlignet med 46,3 prosent i resten av befolkningen.

Andelen med kun grunnskoleutdanning er lik, men blant innvandrere har 34 prosent av de uten arbeid høyere utdanning, mot 25 prosent i resten av befolkningen. Blant personer uten innvandrerbakgrunn utgjør de med videregående utdanning den største gruppen, som er 4 prosentpoeng høyere enn andelen med kun grunnskole.

Blant ikke-arbeidende uten innvandrerbakgrunn mottar 57 prosent helserelaterte ytelser, og 9 prosent får pensjon eller uføretrygd, noe som begrenser deres mulighet til å komme tilbake i arbeid. Blant innvandrere er andelen som mottar helserelaterte ytelser betydelig lavere, på 26,7 prosent.

Innvandrere har derimot oftere status som arbeidssøkende eller mottar andre ytelser, hovedsakelig sosialhjelp. I denne gruppen er det også en høyere andel med ukjent status – 36,6 prosent, mot litt over 10 prosent blant øvrige ikke-arbeidende.

Tallene viser at forskjellene mellom innvandrergrupper og resten av befolkningen er tydelig knyttet til opprinnelsesregion og hvor lenge de har bodd i Norge. Innvandrere fra Asia og Afrika benytter oftere helserelaterte ytelser, mens personer fra Øst-Europa utenfor EU i stor grad deltar i integreringsprogrammer.

Når man tar med personer som studerer og arbeidssøkende, viser det seg at nesten 40 prosent av ikke-arbeidende innvandrere i denne gruppen er i en forberedende fase til å komme inn på arbeidsmarkedet. Den høye andelen med ukjent status blant innvandrere fra EU-land skyldes i stor grad uregistrert utvandring, noe som påvirker bildet av faktisk yrkesaktivitet.