40 milliarder NOK i bompengegevinst? Sjåføren skal betale for sted, tid og kjørelengde
Et veiprisingssystem der avgiften avhenger av sted, tid og kjørelengde kan gi Norge opptil 40 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk gevinst. Det viser en analyse fra konsulentselskapet Menon Economics, som har undersøkt effektene av 46 forskningsprosjekter om veitrafikk. De største fordelene skal være mindre kø, økt trafikksikkerhet og lavere utslipp.
Bompenger er en del av hverdagen mange steder i Norge.
Fot. wikimedia.org - Kjetil Ree - Creative Commons Attribution-Share Alike 2.5 Generic, 2.0 Generic and 1.0 Generic
Veiprising innebærer en mer presis beregning av avgifter for bruk av veiene. Avgiftens størrelse vil avhenge av antall kjørte kilometer, sted og tidspunkt for reisen, samt utslippsnivået til kjøretøyet. Systemet vil derfor skille seg fra dagens bompengesystem. Menon Economics peker på at blant de analyserte løsningene, er det nettopp veiprising som kan være det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme verktøyet for veitrafikken.
Mindre kø og lavere utslipp. Teknologi skal endre avgiftsberegningen
De potensielle fordelene kommer fra flere områder. Forskning viser at mer presise avgifter kan redusere køer og samtidig øke trafikksikkerheten. Et annet element er lavere utslipp. Menon Economics ser også muligheten for å eksportere norsk teknologi knyttet til et slikt system.
Prosjektet har vært under utvikling i flere år. Stiftelsen for industriell og teknisk forskning (SINTEF), selskapet Q-Free og Statens vegvesen (SVV) deltar. Samarbeidet fokuserer på digitale løsninger som gjør det mulig å fastsette avgifter mer presist. Teknologien skal gjøre det mulig å beregne avgifter mer nøyaktig enn dagens bompengesystem.
Prosjektet har vært under utvikling i flere år. Stiftelsen for industriell og teknisk forskning (SINTEF), selskapet Q-Free og Statens vegvesen (SVV) deltar. Samarbeidet fokuserer på digitale løsninger som gjør det mulig å fastsette avgifter mer presist. Teknologien skal gjøre det mulig å beregne avgifter mer nøyaktig enn dagens bompengesystem.
Ifølge planene skal bompenger finansiere veiinvesteringer samt tiltak for kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere.Foto: stock.adobe.com/lisens standard
Potensielle gevinster avhenger av politikerne. Tidligere forslag ble avvist
Menon Economics påpeker at den faktiske lønnsomheten av veiprising i stor grad vil avhenge av politiske beslutninger. Diskusjonen om en slik løsning har tidligere skapt debatt. I 2025 kritiserte Fremskrittspartiets avdeling i Oslo byrådets planer om å innføre veiprising. Partiets politikere argumenterte med at det nye systemet ville bety ekstra byrder for sjåførene.
Tidligere har også Arbeiderpartiet og Senterpartiets regjering vurdert egne forslag. I 2024 valgte regjeringen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum å droppe veiprisingsprosjektet. Arbeidsgruppen foreslo blant annet avgifter for elbiler basert på årlig kjørelengde. For tunge kjøretøy vurderte man en veipris basert på antall kjørte kilometer i ulike bysoner og på veier utenfor byene.
Tidligere har også Arbeiderpartiet og Senterpartiets regjering vurdert egne forslag. I 2024 valgte regjeringen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum å droppe veiprisingsprosjektet. Arbeidsgruppen foreslo blant annet avgifter for elbiler basert på årlig kjørelengde. For tunge kjøretøy vurderte man en veipris basert på antall kjørte kilometer i ulike bysoner og på veier utenfor byene.
Forslagene fra 2024 omfattet både elbiler og tungtransport. Vedum påpekte da at dette i praksis ville bety økte kostnader for eiere av elbiler. Den nye analysen bringer veiprising tilbake i debatten, denne gangen med et estimat på en potensiell gevinst på opptil 40 milliarder kroner.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?