Streik kan stanse leveransene til Rema 1000. Over 700 ansatte venter på resultatet av meklingen

Meklingen startet fredag 4. september hos den norske statlige mekleren, Riksmekleren. På den ene siden står fagforeningene Fellesforbundet og Yrkestrafikkforbundet (YTF), på den andre arbeidsgiverorganisasjonen NHO Service og Handel.

Fristen for å komme til enighet utløper ved midnatt. Dersom samtalene ender uten resultat, vil arbeidstakerne som omfattes av første streikerunde, gå fra arbeidet ved starten av lørdagsskiftet.

Fellesforbundet har varslet streik for 470 personer ansatt i 28 bedrifter som omfattes av Grossistavtalen. 411 av dem arbeider i Rema Distribusjon.

YTF har forberedt streik for ytterligere 237 ansatte: 193 fra Rema Distribusjon Norge og 44 fra Kolly. Til sammen betyr dette at 604 ansatte bare innen Rema 1000-distribusjonen kan stanse arbeidet.

Dette er personer som har ansvar for varemottak, plukking av bestillinger, pakking og utsending fra lagrene. Stans i disse prosessene kan raskt påvirke leveransene til butikker i ulike deler av landet.

Kolly leverer mat og drikke til over 2 tusen kunder, blant annet hoteller, restauranter, kiosker og bensinstasjoner. Første streikerunde omfatter også ansatte i andre virksomheter knyttet til lager og distribusjon, inkludert Felleskjøpet Agri og Servicegrossisten.

Rema 1000 opplyser at selskapet forbereder seg på mulige forstyrrelser og fortløpende vurderer hvordan leveransene kan opprettholdes innenfor gjeldende regelverk. At streiken starter, betyr derfor ikke at alle butikker vil ha tomme hyller lørdag morgen. Omfanget av manglene vil først og fremst avhenge av hvor lenge protesten varer, lagerbeholdningen i de enkelte butikkene og mulighetene for å organisere leveranser.

Lønnsøkninger er en del av forhandlingene. Fagforeningene krever en forbedring av arbeidstakernes kjøpekraft i tråd med resultatet av årets industriforhandlinger. Et annet viktig punkt er forskuttering av sykepenger, samt pleie- og foreldrepenger.

Forskuttering betyr at arbeidsgiveren fortsatt utbetaler penger til arbeidstakeren til vanlig tid, og senere får det aktuelle beløpet tilbake fra NAV. Det øker ikke ytelsens størrelse. Det beskytter derimot arbeidstakeren mot avbrudd i inntekten når etaten trenger tid til å behandle saken.

Ifølge YTF bruker de fleste lagerbedrifter allerede en slik ordning. Fagforeningen ønsker at garantien skal inn i tariffavtalen og også omfatte personer som i dag må vente på direkte utbetaling fra NAV.

Arbeidsgiveren betaler <span class="highlight id_79142">sykepenger<\/span> de første 16 kalenderdagene av et sammenhengende sykefravær. Denne perioden kalles arbeidsgiverperioden.

Fra dag 17 finansieres ytelsen av NAV. En arbeidstaker med arbeidsavtale kan som hovedregel få 100 prosent av beregningsgrunnlaget, men maksimalt opp til grensen på 6G. Fra 1. mai 2026 er 1G 136 549 NOK, og den nåværende grensen er derfor 819 294 NOK per år.

Hvis bedriften forskutterer sykepenger, får arbeidstakeren fortsatt utbetaling fra arbeidsgiveren, mens bedriften ber NAV om refusjon. Når en slik ordning ikke finnes, overfører NAV pengene direkte etter arbeidsgiverperioden.

Arbeidsgiveren har ingen generell lovpålagt plikt til å forskuttere ytelsen etter dag 16. En slik rett kan imidlertid følge av en tariffavtale, arbeidsavtalen, bedriftens regelverk eller praksisen som benyttes i virksomheten.

NAV behandler de fleste enkle saker automatisk i løpet av noen dager. Ifølge opplysninger fra regjeringen var gjennomsnittlig behandlingstid i det nye systemet i 2025 11 dager ved direkte utbetaling til arbeidstakeren og 20 dager ved refusjon til arbeidsgiveren.

Dette er gjennomsnitt, ikke garanterte frister. Saker som krever manuell vurdering kan ta lengre tid, særlig når arbeidstakeren har flere arbeidsgivere, variabel inntekt eller kombinerer fast jobb med egen virksomhet eller frilansarbeid.

NAV starter ikke full saksbehandling før de har mottatt nødvendig informasjon. Arbeidstakeren må sende søknad om sykepenger, og arbeidsgiveren må sende inntektsmelding. Manglende inntektsmelding er en vanlig årsak til forsinkelser.

Det er best å avklare dette før det oppstår et lengre sykefravær. Se etter informasjon om forskuttering av sykepenger i arbeidsavtalen, tariffavtalen eller bedriftens regelverk.

Du kan også spørre lønnsavdelingen eller lederen din direkte:

Forskutterer arbeidsgiver <span class="highlight id_43855">sykepenger<\/span> etter arbeidsgiverperioden?

Med andre ord: Forskutterer arbeidsgiveren sykepenger etter at de første 16 dagene er over?

Under sykefraværet må du også følge opp din egen del av formalitetene:

<ol> <li>sende sykmeldingen og søknaden gjennom Ditt sykefravær på NAVs nettside,<\/li> <li>sjekke om arbeidsgiveren har sendt inntektsmelding,<\/li> <li>svare på spørsmål og ettersende dokumenter dersom NAV ber om det,<\/li> <li>følge med på sakens status og planlagt utbetalingsdato.<\/li> <\/ol>

Ved sykmelding utstedt i Polen, stanset utbetaling eller problemer med dokumenter kan du benytte <a href="https:\/\/www.multinor.no\/zasilek-chorobowy" target="_blank" rel="noopener">MultiNORs hjelp med sykepenger<\/a> (<a href="https:\/\/www.multinor.no\/wycena-tlumaczenia" target="_blank" rel="noopener">prisoverslag for oversettelse på 3 minutter PL\/NO<\/a>).

Foreløpig finnes det ingen informasjon om stans i leveransene eller grunn til å hamstre. Streiken starter bare dersom partene ikke kommer til enighet. Samtalene kan også bli forlenget utover den fastsatte tiden, noe som ofte skjer under norske lønnsmeklinger.

Hvis forhandlingene ender i sammenbrudd, vil den første gruppen ansatte starte streiken lørdag 5. september ved begynnelsen av sitt skift.