Skjult spor etter COVID-19. Norsk studie peker på viktige endringer for helsen
En ny norsk studie kobler COVID-19-infeksjon til økt risiko for skjult belastning på hjertet. Forskere fant et slikt signal i blodprøver fra tusenvis av personer etter pandemien. Det handler om økte nivåer av troponin, et protein som indikerer stress eller skade på hjertecellene.
Endringer ble også observert blant yngre deltakere i studien.
Fot. stock.adobe.com/licencja standardowa
Resultatene er basert på data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Nesten 20 000 friske innbyggere i regionen ble fulgt over flere år. Forskerne sammenlignet blodprøver tatt rett før pandemien med prøver samlet inn senere, noe som gjorde det mulig å undersøke endringer etter gjennomgått infeksjon.
Professor og lege Torbjørn Omland ved Universitetet i Oslo (UiO) og Akershus universitetssykehus (Ahus) sier at målingene indikerer en mulig økning i graden av hjerteskade etter pandemien. Ifølge ham tyder dataene på en sammenheng med COVID-19. Studien ble publisert i tidsskriftet "European Journal of Preventive Cardiology".
Professor og lege Torbjørn Omland ved Universitetet i Oslo (UiO) og Akershus universitetssykehus (Ahus) sier at målingene indikerer en mulig økning i graden av hjerteskade etter pandemien. Ifølge ham tyder dataene på en sammenheng med COVID-19. Studien ble publisert i tidsskriftet "European Journal of Preventive Cardiology".
Skjult signal. Hjertet ble belastet etter gjennomgått COVID-19
Troponin er en markør for hjertestress. Når hjertemuskelcellene er skadet eller sterkt belastet, lekker proteinet ut i blodet. Omland påpeker at økt troponin er forbundet med høyere risiko for hjertesykdom i fremtiden. Dette gjelder hovedsakelig hjertesvikt, men også hjerteinfarkt og slag.
I studien økte troponinnivået i gjennomsnitt med 4 prosent hos personer som hadde hatt COVID-19. For noen deltakere var økningen betydelig høyere. Personer etter infeksjon hadde 17 prosent høyere sannsynlighet for en økning i troponin på 50 prosent eller mer. Endringer ble også oppdaget hos yngre deltakere.
I studien økte troponinnivået i gjennomsnitt med 4 prosent hos personer som hadde hatt COVID-19. For noen deltakere var økningen betydelig høyere. Personer etter infeksjon hadde 17 prosent høyere sannsynlighet for en økning i troponin på 50 prosent eller mer. Endringer ble også oppdaget hos yngre deltakere.
Norge var blant landene med noen av de strengeste covid-restriksjonene i verden.Foto: stock.adobe.com/standardlisens
Forsiktig tolkning. Flere data trengs for konkrete konklusjoner
Norsk institutt for folkehelse (FHI) følger med på forskningsresultatene, men anbefaler forsiktighet. Hanne Gulseth fra FHI vurderer at dagens kunnskap ennå ikke gjør det mulig å fastslå at COVID-19 øker den langsiktige risikoen for hjertesykdom. Hun understreker at studien ikke viser om endringen er varig eller forbigående. Betydningen av små subkliniske endringer hos enkeltpersoner er fortsatt usikker.
Gulseth peker også på andre mulige årsaker til økt troponin. Dette inkluderer blant annet hjertesykdom, sepsis, kronisk nyresykdom, stor fysisk anstrengelse, enkelte medisiner og psykoaktive stoffer. Omland svarer at analysene tok hensyn til andre faktorer. Ifølge ham er COVID-19 fortsatt den mest sannsynlige forklaringen på det observerte fenomenet.
Gulseth peker også på andre mulige årsaker til økt troponin. Dette inkluderer blant annet hjertesykdom, sepsis, kronisk nyresykdom, stor fysisk anstrengelse, enkelte medisiner og psykoaktive stoffer. Omland svarer at analysene tok hensyn til andre faktorer. Ifølge ham er COVID-19 fortsatt den mest sannsynlige forklaringen på det observerte fenomenet.
Forskere anbefaler for øyeblikket ikke masseundersøkelser av troponin etter infeksjon. Omland påpeker at et enkelt resultat uten en tidligere måling fra før pandemien er vanskelig å tolke riktig. Han legger imidlertid til at med et stort antall infeksjoner kan selv små endringer ha betydning for folkehelsen.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?