Prøver hver 20. kilometer. Slik skal forskerne undersøke den sentrale delen av Polhavet
Den første ekspedisjonen i Polhavet 2050-programmet har nådd det vestligste punktet på ruten sin. Forskningsskipet FF Kronprins Haakon befinner seg omtrent midtveis mellom Nordpolen og Canadas nordlige kyst. Dette gir forskerne mulighet til å ta prøver fra områder de tidligere ikke har nådd under denne ekspedisjonen.
Forskningsskipet FF Kronprins Haakon på det vestligste punktet av ekspedisjonen.
Fot. Vegard Stürzinger/ Norsk Polarinstitutt / Polhavet 2050
Å nå det vestlige punktet markerer flere viktige milepæler for ekspedisjonen. Forskerne har fått tilgang til Makarov-bassenget og Lomonosov-ryggen, og for første gang har de krysset hele bredden av den transpolare havstrømmen. Tidligere har kun den østlige kanten blitt undersøkt. Ekspedisjonsleder og forsker ved Norsk Polarinstitutt (NPI), Paul Dodd, påpeker at de nye målingene vil gjøre det mulig å undersøke transporten gjennom Polhavet mer nøyaktig.
De kom lenger vest. Nå er prøvene viktigst
Hvis planen gjennomføres, vil forskerne samle inn høyoppløselige data fra tre viktige bassenger i Polhavet: Makarov-bassenget, Amundsen-bassenget og Nansen-bassenget. Opprinnelig skulle skipet seile ytterligere 50 til 100 kilometer vestover. Store områder med flerårsis, kraftig ispress og dårlig sikt har imidlertid betydelig forsinket ekspedisjonen.
Teamet bestemte seg derfor for å snu tidligere. Dodd forklarer at det sannsynligvis ville vært mulig å fortsette ruten, men det ville tatt mer tid og kunne ha begrenset gjennomføringen av måleprogrammet. Prioriteten ble å gjennomføre alle planlagte undersøkelser. Nå setter skipet kursen omtrent 1200 kilometer østover, mot Svalbards nordkyst.
Teamet bestemte seg derfor for å snu tidligere. Dodd forklarer at det sannsynligvis ville vært mulig å fortsette ruten, men det ville tatt mer tid og kunne ha begrenset gjennomføringen av måleprogrammet. Prioriteten ble å gjennomføre alle planlagte undersøkelser. Nå setter skipet kursen omtrent 1200 kilometer østover, mot Svalbards nordkyst.
Forskningsprogrammet har fått hele 18 partnere.Foto: Kjetil Rydland / UiT/ Polhavet 2050
En lang reise foran dem. Forholdene er fortsatt krevende
Underveis vil forskerne stoppe omtrent hver 20. kilometer. På hvert stopp skal de ta prøver fra atmosfæren, snøen, havisen, havet og havbunnen. Arbeidet utføres av et team bestående av forskere fra ulike disipliner. De undersøker blant annet organismer som lever i og under isen, fysiske og biogeokjemiske prosesser i vannsøylen, samt livet på havbunnen.
Forskningen foregår i områder med omfattende flerårsis. Ekspedisjonen er planlagt slik at forskerne følger drivisen gjennom den sentrale delen av Polhavet, noe som gjør at videre fremdrift avhenger av vær og isforhold. Ikke alle punkter i programmet kan derfor garanteres på forhånd. Dodd vurderer imidlertid at arbeidet så langt går svært bra.
Forskningen foregår i områder med omfattende flerårsis. Ekspedisjonen er planlagt slik at forskerne følger drivisen gjennom den sentrale delen av Polhavet, noe som gjør at videre fremdrift avhenger av vær og isforhold. Ikke alle punkter i programmet kan derfor garanteres på forhånd. Dodd vurderer imidlertid at arbeidet så langt går svært bra.
De neste stoppene på veien mot Svalbard skal gi materiale fra flere elementer i det arktiske miljøet samtidig. Kombinasjonen av prøver fra atmosfæren, snøen, isen, vannet og havbunnen vil gjøre det mulig for forskerne å analysere hele tverrsnittet av det undersøkte området. Hvor mye av det planlagte programmet som blir gjennomført, vil i de neste fasene først og fremst avhenge av været og issituasjonen.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?