Overtid ved deltidsstilling. Norske domstoler har avsagt viktige dommer
Ansatte i deltidsstillinger kan ha rett til overtidsbetaling allerede etter å ha overskredet arbeidstiden som er fastsatt i deres kontrakt. Dette følger av to norske dommer som redaksjonen i HK-Nytt viser til. Dommene er imidlertid anket, så den rettslige situasjonen er fortsatt ikke endelig avklart.
Norske arbeidsgivere skal ha misbrukt reglene. Det handler om hundretusener av kroner som tilkommer arbeidstakerne.
Fot. stock.adobe.com/licencja standardowa
Til nå har det vært vanlig praksis i Norge at en deltidsansatt først fikk overtidsbetaling etter å ha overskredet den ordinære arbeidstiden for en heltidsansatt, det vil si 37,5 timer per uke med tariffavtale eller 40 timer uten slik avtale. Å overskride sin egen deltidsprosent har derfor ikke automatisk gitt rett til overtidsbetaling.
Denne praksisen har imidlertid blitt utfordret. HK-Nytt viser til to dommer basert på EU-retten, hvor slike regler kan føre til diskriminering av deltidsansatte. Striden gjelder også hvordan arbeidsmiljøloven skal tolkes i Norge.
Denne praksisen har imidlertid blitt utfordret. HK-Nytt viser til to dommer basert på EU-retten, hvor slike regler kan føre til diskriminering av deltidsansatte. Striden gjelder også hvordan arbeidsmiljøloven skal tolkes i Norge.
Overtid allerede over egen stillingsprosent. Dommene er ikke rettskraftige ennå
I en av de norske sakene slo Søndre Østfold tingrett fast at en deltidsansatt har krav på overtidsbetaling for arbeid som overstiger den avtalte stillingsprosenten. Retten påla Coop Øst å utbetale 205 340 NOK til André Kaldal. Retten mente at den tidligere praksisen var i strid med EUs deltidsdirektiv. Dommen er imidlertid anket og er derfor ikke rettskraftig.
En lignende sak, støttet av LO, har samme betydning. Ifølge HK-Nytt har domstolene i første instans slått fast at en arbeidstaker ikke må oppnå full ukentlig arbeidstid før det kan oppstå rett til overtidsbetaling. For en som for eksempel har 20 prosent stilling, betyr det at man kan kreve ekstra betaling for arbeid utover avtalt stilling. Også disse avgjørelsene er anket. Den endelige tolkningen av reglene er derfor fortsatt under utvikling.
Sakene har betydning utover selve overtidsbetalingen. Målet med sakene støttet av LO er også å bedre situasjonen for de som formelt har lav stillingsprosent, men som regelmessig jobber mye mer. Å øke den faste stillingsprosenten kan gi disse arbeidstakerne større forutsigbarhet. Det kan også begrense bruken av ekstra vakter i stedet for å øke stillingsprosenten.
Et ekstra problem er avtaler om tilkallingsarbeid. HK-Nytt skriver at saksøkerne ikke har fått bekreftet at samme overtidsregel gjelder for ekstraarbeid utført på grunnlag av en egen rammeavtale. Dette elementet er nå viktig for arbeidstakere. Flere bedrifter har begynt å bruke slike avtaler oftere etter de nevnte dommene.
En lignende sak, støttet av LO, har samme betydning. Ifølge HK-Nytt har domstolene i første instans slått fast at en arbeidstaker ikke må oppnå full ukentlig arbeidstid før det kan oppstå rett til overtidsbetaling. For en som for eksempel har 20 prosent stilling, betyr det at man kan kreve ekstra betaling for arbeid utover avtalt stilling. Også disse avgjørelsene er anket. Den endelige tolkningen av reglene er derfor fortsatt under utvikling.
Sakene har betydning utover selve overtidsbetalingen. Målet med sakene støttet av LO er også å bedre situasjonen for de som formelt har lav stillingsprosent, men som regelmessig jobber mye mer. Å øke den faste stillingsprosenten kan gi disse arbeidstakerne større forutsigbarhet. Det kan også begrense bruken av ekstra vakter i stedet for å øke stillingsprosenten.
Et ekstra problem er avtaler om tilkallingsarbeid. HK-Nytt skriver at saksøkerne ikke har fått bekreftet at samme overtidsregel gjelder for ekstraarbeid utført på grunnlag av en egen rammeavtale. Dette elementet er nå viktig for arbeidstakere. Flere bedrifter har begynt å bruke slike avtaler oftere etter de nevnte dommene.
Retten viste til EU-regler som Norge må følge gjennom EØS-avtalen.Fot. Fotolia.pl
Ny avtale endrer situasjonen. Musti-ansatte er et eksempel
Eksempelet fra HK-Nytt gjelder Musti-kjeden. Ragnhild Hilden jobber i en butikk i Kongsberg i 70 prosent stilling, og selskapet krever nå at hun signerer en ekstra rammeavtale hvis hun vil ta på seg flere vakter. Tidligere var dette ikke nødvendig. Hilden har ennå ikke signert dokumentet. Ifølge Musti har rundt 80 prosent av deltidsansatte gjort det.
En annen Musti-ansatt har bare 10 prosent fast stilling og sier hun regelmessig jobber mer. Hun ønsker å øke sin faste stillingsprosent, men har ifølge egen forklaring ikke fått mulighet til det. For å fortsette å ta ekstra vakter må hun også inngå en ekstra avtale. Musti forklarer at løsningen skal formalisere midlertidige bemanningsbehov. Selskapet understreker også at ansatte kan si nei til foreslåtte vakter.
Fagforeningen Handel og Kontor (HK) anbefaler imidlertid forsiktighet ved signering av slike dokumenter. HK-advokat Medina Mahic påpeker at en rammeavtale kan påvirke muligheten til senere å kreve rettigheter etter lov eller tariffavtale, blant annet betaling for ekstraarbeid. Det kan også ha betydning for muligheten til å kreve høyere stillingsprosent og fortrinnsrett til ekstra vakter.
Mahic påpeker også at økonomisk press kan være et problem. En som er ansatt i lav stillingsprosent kan være avhengig av ekstra vakter for å få tilstrekkelig inntekt. Å nekte å signere avtalen kan i praksis bety at man mister ekstraarbeidet. HK-advokaten anbefaler at ansatte som vurderer å signere, tar forbehold om at de ikke frasier seg rettigheter etter lov eller tariffavtale. Dette kan også gjelde retten til senere å kreve overtidsbetaling.
En annen Musti-ansatt har bare 10 prosent fast stilling og sier hun regelmessig jobber mer. Hun ønsker å øke sin faste stillingsprosent, men har ifølge egen forklaring ikke fått mulighet til det. For å fortsette å ta ekstra vakter må hun også inngå en ekstra avtale. Musti forklarer at løsningen skal formalisere midlertidige bemanningsbehov. Selskapet understreker også at ansatte kan si nei til foreslåtte vakter.
Fagforeningen Handel og Kontor (HK) anbefaler imidlertid forsiktighet ved signering av slike dokumenter. HK-advokat Medina Mahic påpeker at en rammeavtale kan påvirke muligheten til senere å kreve rettigheter etter lov eller tariffavtale, blant annet betaling for ekstraarbeid. Det kan også ha betydning for muligheten til å kreve høyere stillingsprosent og fortrinnsrett til ekstra vakter.
Mahic påpeker også at økonomisk press kan være et problem. En som er ansatt i lav stillingsprosent kan være avhengig av ekstra vakter for å få tilstrekkelig inntekt. Å nekte å signere avtalen kan i praksis bety at man mister ekstraarbeidet. HK-advokaten anbefaler at ansatte som vurderer å signere, tar forbehold om at de ikke frasier seg rettigheter etter lov eller tariffavtale. Dette kan også gjelde retten til senere å kreve overtidsbetaling.
Også arbeidsgiverorganisasjonene ser betydningen av dette. Ifølge HK-Nytt anbefaler Virke at bedrifter jevnlig vurderer om ansatte bør få økt fast stillingsprosent, samtidig som de peker på rammeavtaler som løsning for ekstraarbeid. Den endelige betydningen av slike avtaler vil imidlertid avhenge av utfallet av de pågående sakene. Først rettskraftige avgjørelser kan avgjøre hvor grensen går mellom ekstraarbeid og overtid for deltidsansatte.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?