Norsk gigant under ild. Verdens mest kjente fond blokkerte utvikling?

NRK har analysert hvordan det norske oljefondet har stemt i over 800 teknologiselskaper. Resultatene viser at fondet ofte har gått imot aksjonærforslag om klimabeskyttelse, menneskerettigheter og barns sikkerhet. Dette gjaldt også stemmegivning i Apple og Google, hvor Oljefondet avviste forslag om mer åpenhet rundt barns sikkerhet på nett. Fondet argumenterer med at de som minoritetsaksjonær først og fremst satser på dialog med selskapene.

Tale Hungnes fra organisasjonen Framtiden i våre hender kom med kraftig kritikk av fondets handlinger. Hun uttalte at Oljefondet opptrer som en av de viktigste forsvarerne av fossilindustrien. Ifølge henne følger ikke fondet sine egne klimaforpliktelser. Hun understreket også at dagens politikk øker både klimarisiko og økonomisk risiko. Etter hennes mening bør fondet stemme i tråd med sine klimadeklarasjoner.

Kritiske synspunkter kom også fra menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty og Miljøpartiet De Grønne. Astri Sjoner fra Amnesty mente argumentet om "én stemme av hundre" ikke er troverdig. Hun påpekte at fondet eier omtrent 1 prosent av aksjene i de største teknologiselskapene, men likevel ikke stemmer i tråd med egne forventninger om menneskerettigheter. Ingrid Liland fra Miljøpartiet De Grønne kalte situasjonen "nærmest en skandale". Hun la til at nordmenns felles sparepenger brukes til å blokkere klimatiltak og arbeidstakerrettigheter.

Carine Smith Ihenacho, ansvarlig for fondets stemmegivninger, understreker at selskapsstyrer kjenner sine egne selskaper best. Ifølge henne er aksjonærforslag ofte for detaljerte eller representerer særinteresser. Oljefondet analyserer også tiltak som allerede er iverksatt av selskapene. Etter en helhetsvurdering kan fondet velge å stemme mot et forslag. Ihenacho påpeker at fondets mål er å øke verdiene for fremtidige generasjoner nordmenn.

Tall fra NRK viser at Oljefondet støttet 89,8 prosent av styreforslagene. Samtidig stemte fondet mot 54,6 prosent av aksjonærforslagene. Politikere fra Fremskrittspartiet forsvarer dagens modell for fondets drift. Stortingsrepresentant Tom Staahle understreket at politikere ikke bør blande seg inn i enkeltinvesteringer. Mímir Kristjánsson fra Rødt mente derimot at hver slik stemmegivning er politisk, uansett fondets erklæringer.

Debatten rundt Oljefondet har tiltatt etter NRKs analyse av stemmegivningene i verdens største teknologiselskaper. Diskusjonen handler nå ikke bare om fondets økonomiske resultater, men også om dets påvirkning på klima, menneskerettigheter og internettbrukernes sikkerhet. Det kommer stadig flere forslag om endringer i de etiske retningslinjene for investeringene til det norske oljefondet.