Norge kan innføre nye avgifter. Alt for innbyggernes helse

En norsk pilotanalyse fra 2024 viser at voksne i landet i gjennomsnitt får 48 prosent av energien sin fra ultrabearbeidede produkter. Tidligere data fra 2019 viste at 46,5 prosent av husholdningenes matutgifter gikk til denne matvarekategorien.

Forskerne understreker at resultatene er en del av en global trend med økende forbruk av sterkt bearbeidede produkter. Ifølge forskerne er det nødvendig med raske tiltak for å bremse ytterligere vekst i forbruket. Blant forfatterne av rapporten er det 43 spesialister, inkludert den norske forskeren Marit Kolby.

Det norske Helsedirektoratet vurderer den nye rapporten positivt og peker på behovet for å presisere definisjonen av ultrabearbeidet mat. Den nåværende Nova-klassifiseringen deler produkter inn i fire grupper, hvor gruppe 4 omfatter mat med høy grad av bearbeiding og kunstige tilsetningsstoffer.

Eksperter påpeker imidlertid at både godteri og butikkbakt brød havner i samme gruppe. Direktør Linda Granlund understreker at noen tilsetningsstoffer kun har som formål å forlenge produktets holdbarhet. Hun mener at større presisjon i vurderingen av kategorier ville forbedret kvaliteten på helserådene.

I publikasjonen i The Lancet presenteres et sett med forslag som land kan innføre for å begrense populariteten til ultrabearbeidet mat. Forskerne foreslår obligatorisk merking av innholdet av mettet fett, salt og sukker.

De påpeker viktigheten av regulering av markedsføring av usunne produkter rettet mot unge, noe som allerede delvis er innført i Norge. Ekspertene foreslår også avgifter på sukkerholdige drikker samt subsidier på produkter anbefalt i et sunt kosthold. Norske helsemyndigheter vurderer at disse løsningene passer inn i konseptet om såkalt sunn skatteendring.

Forskere advarer om at høyt forbruk av ultrabearbeidet mat er forbundet med økt risiko for overvekt, hjerte- og karsykdommer og andre lidelser. Marit Kolby understreker at diskusjonen om definisjoner tar oppmerksomheten bort fra harde data og nødvendige tiltak. Ifølge henne har matindustrien mest å tape på eventuelle endringer, ettersom det er disse produktene som dominerer forbrukernes budsjetter.

Forskeren peker på økende helsekostnader og sykefravær som belaster systemet. Hun mener det trengs løsninger som oppmuntrer samfunnet til å gå tilbake til ubehandlede råvarer.

Økt ernæringsbevissthet og endring i markedets struktur kan spille en viktig rolle i fremtidige reguleringer av produksjon og salg av mat i Norge.