Norge kan igjen investere i produsenter av atomvåpen. Ny rapport avslører vilkårene

Torsdag 15. oktober overleverte kommisjonen, ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem, en rapport på 434 sider til finansminister Jens Stoltenberg. Dokumentet presenterer forslag til endringer i de etiske retningslinjene for SPU, som spiller en viktig rolle i finansieringen av norske offentlige utgifter. Stoltenberg opplyste at over 600 milliarder NOK, altså en fjerdedel av alle midler, skal komme fra fondet i neste års budsjett.

Rådet skal fortsatt vurdere risikoen for alvorlige brudd på etiske normer fra selskaper som SPU investerer i. Funnene deres skal imidlertid ikke omfatte anbefalinger om konkrete tiltak, herunder å utelukke et selskap fra investeringsporteføljen. Norges Bank skal overta valget av egnede virkemidler. Kommisjonen begrunner endringen med bankens samlede ansvar for forvaltningen av fondet og gjennomføringen av en ansvarlig investeringspolitikk.

Terskelen for å utelukke selskaper skal fortsatt være høy. Ifølge forslaget bør Norges Bank først og fremst bruke sine rettigheter som aksjonær for å begrense risikoen for ytterligere brudd. Banken skal også analysere selskapets tilknytning til bruddet. Den skal ta hensyn til sannsynligheten for fremtidige brudd, omfanget av virksomheten og selskapets vilje til å gjennomføre endringer. Tiltak for å rette opp overfor berørte personer skal også ha betydning.

Rapporten legger også opp til en endring av reglene for produsenter av atomvåpen. Selskaper med hovedkontor i anerkjente atommakter som er medlemmer av NATO, kan vende tilbake til SPUs portefølje. Det gjelder selskaper fra USA, Storbritannia og Frankrike. Muligheten til å investere på nytt kan omfatte konsern som Lockheed Martin, Boeing, General Dynamics, BAE Systems og Airbus. Gjedrem begrunner forslaget med den endrede sikkerhetssituasjonen, oppbyggingen av Norges væpnede styrker og den økende betydningen av NATOs atomparaply.

Forslagene har utløst motstand fra en del norske politikere. Kirsti Bergstø fra Sosialistisk Venstreparti (SV) og Oda Indgaard fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) kritiserte svekkelsen av rådets rolle og muligheten for å investere i produsenter av atomvåpen. Bjørnar Moxnes fra partiet Rødt advarte mot å redusere betydningen av brudd på folkeretten i investeringsbeslutninger. Henrik Asheim fra Høyre vurderte derimot rapporten annerledes og mente at dokumentet er et godt utgangspunkt for å utarbeide forutsigbare regler for forvaltningen av fondet.

Bakgrunnen for den nåværende striden er de midlertidige etiske retningslinjene som Stoltenberg innførte i høst. Etter at rådet ble fratatt retten til å anbefale utelukkelser, trakk juristen Cecilie Hellestveit, som spesialiserer seg på folkerett, seg fra rådet i protest. Regjeringen skal legge fram sine egne forslag til våren i et dokument rettet til det norske parlamentet.