Konkurs i Norge: Hvordan avvikle et selskap for å kunne starte på nytt?

I samarbeid med ekspertene fra advokatfirmaet Advokatfirma Nierzwicki & Bluszko AS analyserer vi hvilke feller som venter entreprenører i møte med insolvens, og hvordan man kan beskytte sin private formue mot selskapets gjeld.

I Norge finnes det to veier til konkurs: oppbudsbegjæring (styrets egen begjæring) og konkursbegjæring (kreditorbegjæring). Forskjellen mellom dem er ikke bare formell, men handler også om juridisk sikkerhet. En vanlig feil blant eiere av norske aksjeselskaper (AS) er å vente med å avvikle virksomheten til kreditorene – som Skatteetaten eller ansatte – tar initiativet.

Økonomisk aspekt: Når styret selv leverer begjæringen, slipper selskapet å betale rettsgebyret på ca. 56 000 NOK. For et selskap uten likviditet er dette en stor forskjell.

Formodning om redelighet: Å melde oppbud straks man mister betalingsevnen (insolvens) signaliserer til retten og bostyrer at styret har kontroll og handler etisk, og beskytter kreditorenes interesser.

Å levere oppbudsbegjæring fra styret er strategisk langt mer fordelaktig enn konkurs tvunget frem av eksterne parter (konkursbegjæring). Hvorfor?

Kostnader: Dersom styret leverer begjæringen, slipper selskapet det høye rettsgebyret (for tiden ca. 56 000 NOK).

Kontroll over prosessen: Egen begjæring om konkurs gjør at man unngår anklager om å ha drevet virksomheten på kreditorenes bekostning.

Trygghet for ansatte: Rask konkurs utløser Lønnsgarantiordningen (NAV Lønnsgaranti), slik at ansatte kan få utbetalt utestående lønn.

Mange entreprenører antar feilaktig at aksjeselskapsformen (Aksjeselskap) beskytter deres private økonomi fullstendig. Den norske aksjeloven (§ 17) har imidlertid unntak. Styret kan holdes personlig ansvarlig for selskapets gjeld hvis:

• Virksomheten ble videreført til tross for åpenbar insolvens (såkalt "drift på kreditorenes bekostning").

• Det ble tatt opp nye forpliktelser vel vitende om at selskapet ikke kunne betale dem.

• Det ble foretatt uberettigede uttak fra selskapet eller gitt fortrinnsvis betaling til enkelte kreditorer på bekostning av andre.

"Markedet har på nytt fått øynene opp for reglene om styremedlemmers personlige ansvar. Hvis et selskap påtar seg nye forpliktelser vel vitende om at det ikke har midler til å dekke dem, balanserer ledelsen på en svært tynn line," advarer advokatene fra Nierzwicki & Bluszko.

Å gå konkurs på en ryddig og lovlig måte er en kunst som krever svar på noen sentrale spørsmål før man møter i retten:

• Hvilke kreditorer bør betales først for å unngå strafferettslige anklager?

• Hvordan få tilbake lån som eieren privat har skutt inn i selskapet?

• Når er det best å starte et nytt selskap, slik at det ikke blir sett på som et "stråselskap"?

• Hvordan unngå konkurskarantene?

Bostyrer oppnevnt av retten vil gjennomgå selskapets historikk. Viktige risikopunkter er:

• Prioritering av gjeld: Ble familie eller private lån tilbakebetalt før konkurs, mens Skatteetaten ble stående igjen? Dette kan føre til anklager om å ha handlet til skade for kreditorene.

• Skattetrekk: Dette er "hellig" i det norske systemet. Unnlatelse av å betale inntrukket forskuddsskatt er den vanligste årsaken til straffesaker ved konkurser.

• Avtaler med særlig risiko: Gaver til slektninger eller plutselig salg av selskapets eiendeler til underpris rett før konkurs vil nesten alltid bli omstøtt av bostyrer (omstøtelse).

Det norske markedet gir mulighet til å kjøpe "hylle-selskaper" (hylleselskap), noe som gjør det mulig å starte opp på 24 timer. Men advokat Tomasz Nierzwicki advarer mot for rask overføring av eiendeler til det nye selskapet.

Den sikreste veien er å kjøpe maskiner, verktøy eller overta ansatte fra det gamle selskapet med bostyrers godkjenning. Dette gir garanti for at det nye selskapet ikke blir belastet med "forgjengerens" gjeld gjennom rettslig etterfølgelse.

Konkurs kan paradoksalt nok være en redning for ansatte. Så lenge selskapet "driver på tomgang" uten penger, er de ansatte i limbo. Offisiell konkursåpning gir dem tilgang til NAVs lønnsgarantiordning, som dekker utestående lønn og feriepenger. En ansvarlig arbeidsgiver, som ser at det ikke er håp om å redde selskapet, leverer konkursbegjæring nettopp for at de ansatte ikke skal stå igjen uten noe.

Husk at målet med en klok konkurs er å beskytte omdømmet og legge grunnlaget for en ny, trygg virksomhet. I stedet for å "drukne sorgene" og unngå inkassotelefoner, bør man satse på en grundig juridisk analyse av selskapets eiendeler og forpliktelser.

Rådfør deg med profesjonelle. Artikkelens partner, Advokatfirma Nierzwicki & Bluszko AS, spesialiserer seg på norsk arbeidsrett, selskapsrett og konkursrett, og hjelper entreprenører trygt gjennom de vanskeligste periodene i næringslivet.