Klassikere i stadig nyere utgaver. Den søteste søndagen i Norge nærmer seg

Butikker og bakerier fyller vinduene med luftige bakverk med krem og syltetøy. Tradisjonen med å spise boller på fastelavn stammer fra tiden før fasten. Denne dagen spiste man mer kaloririke retter. Skikken har overlevd til i dag i en endret form.

Fastelavnsboller har i mange år bestått av pisket krem og syltetøy. Det er denne versjonen de fleste forbrukere kjenner. På markedet finnes også svenske semlor (svenske søte boller med mandelmasse og krem). Men stadig oftere ser man nye tolkninger av det klassiske bakverket.

Torunn Nordbø fra Brød- og korninformasjonen peker på en tydelig trend. I løpet av sine 20 år i bransjen har hun sett økende eksperimentering med tekstur og ingredienser, spesielt de siste årene. Nye ideer fremmes også av matprofiler i sosiale medier. Krembollen har blitt et trendy sesongprodukt.

Organisasjonen oppfordrer til å bake boller selv. Nordbø anbefaler å bytte ut noe av det lyse hvetemelet med fullkornsmel og havregryn. Dette øker innholdet av fiber og fullkorn, samtidig som bollene forblir lyse og myke.

Fyllet kan også varieres. I stedet for pisket krem og syltetøy foreslås kremost og fersk frukt som et alternativ til den tradisjonelle versjonen.