Handelskrig med USA i horisonten: hva betyr de nye tollene for Norge?

Norges finansminister Jens Stoltenberg sa at tolløkningene i USA er dårlige nyheter for verdensøkonomien og for et så åpent land som Norge, og at Trumps beslutning vil påvirke norske selskaper. Selv om det ennå er for tidlig å vurdere hvor alvorlig situasjonen vil bli, har representanter fra flere sektorer allerede begynt å spekulere.

8 prosent av norsk eksport går for tiden til USA, men mesteparten går til EU. USA er fortsatt Norges tredje største eksportmarked. Hvordan vil den økte tollen på varer fra Norge påvirke virkeligheten?

– Nå er det viktig at vi fortsetter arbeidet med forhandlingene om EØS-avtalen, innfører mulige proteksjonistiske tiltak fra EU og holder den norske økonomien i sjakk – sa Stoltenberg.

De nye reglene gjelder nesten alle land i verden – en minimumssats på 10 prosent toll er satt for hvert land, og for mange partnere er tollsatsen høyere. For Kina er tollsatsen satt til 34 prosent, for EU 20 prosent, for Japan 24 prosent, og for en rekke andre land når satsene opp til 30-50 prosent.

Det er viktig å merke seg at den ekstra tollsatsen på 15 prosent legges til de eksisterende tollsatsene fra USAs tolltariff eller antidumping-toll. Med andre ord betyr dette en økning i kostnaden for norsk eksport med 15 prosentpoeng, hvis produktet ikke er underlagt separate tolltiltak.

Mange bedrifter er usikre på hvor strenge de varslede handelstollene vil være og om Norge vil oppleve noen reaksjon fra EU. Et dokument fra Det hvite hus datert 4. april sier at den nye tollsatsen mot Norge er 15 prosent. Økte tollsatser og en global handelskrig kan skape en ond spiral som rammer folk flest der det gjør mest vondt – i lommebøkene deres.

For eksempel frykter lakseoppdrettere en nedgang i etterspørselen – en ekstra 15 prosent toll kan tvinge opp prisen på fisk i USA, noe som vil avskrekke noen kjøpere. Eksperter påpeker at med en 15 prosent økning i prisen på importert fisk, vil etterspørselen falle, og salget av norsk mat kan bremse. Lignende bekymringer har produsenter av aluminium og metaller – deres produkter var allerede mindre konkurransedyktige på grunn av tidligere tollsatser, og en global tollkrig kan redusere prisene på metaller i verden, noe som rammer norske eksportører.

Også leverandører av maskiner til industrien frykter at amerikanske kunder vil velge billigere lokale leverandører eller avstå fra noen bestillinger hvis norske maskiner blir dyrere med flere prosent. Disse truslene oversettes til en reell risiko for inntektstap.

De viktigste eksportvarene fra Norge er olje, gass og sjømat, men også aluminium, kjemiske produkter, maskiner og teknologi. Arbeidsplasser i de ansvarlige sektorene vil naturligvis være utsatt for verdifall.

– Det verste som kan skje med Norge er at dette utvikler seg til en global handelskrig og en kraftig nedgang i internasjonal handel – sier NTB professor Ola H. Grytten fra Norges Handelshøyskole.

Han peker på flere aspekter som på lengre sikt kan ha negative konsekvenser for de fleste mennesker og deres lommebøker: prisstigninger over hele verden vil påvirke Norge og legge press på prisstigninger også i fjordlandet; økende inflasjon vil få Norges Bank til å heve hovedrenten; eksportbedrifter vil bli utsatt for større press, noe som vil medføre økt risiko for tap av arbeidsplasser.

Listen over produkter som er underlagt 15 prosent toll fra Norge er ikke spesifikt oppført – tariffen er generell. Norge har ingen spesialavtale om bilateral handel med USA (som for eksempel USMCA som omfatter Canada og Mexico), så standard tollsatser gjelder. I praksis har mange norske industriprodukter hittil kommet inn i USA med lave eller ingen tollsatser (som maskiner eller elektronikk), mens for eksempel landbruksprodukter har møtt høye tollsatser eller til og med ikke-tariffære barrierer. Nå vil en ekstra 15 prosent bli lagt til hver av disse posisjonene.

Konsekvensene av handelskrigen kan på lengre sikt – kanskje et år – spre seg til hele den norske økonomien. Grytten understreker at dette kan påvirke sentrale elementer i den norske samfunnsmodellen. – Hvis det bryter ut en handelskrig, kan det føre til mindre tilpasningsevne, lavere produktivitetsvekst, lavere økonomisk vekst – og dermed mindre velstand – sier han.

Selv om konsekvensene for deler av eksportindustrien kan være drastiske, vil den direkte innvirkningen på den norske økonomien i utgangspunktet være begrenset. Men Trumps toll- og handelspolitikk har og kan ha en rekke indirekte og langsiktige effekter som samlet kan vise seg å være vanskelige å håndtere.

– En stor del av varene og tjenestene vi produserer, er en del av verdikjeder som også inkluderer europeisk industri. En stor del av vår produksjon sendes gjennom EU, og før videre sending mottar vi et EU-stempel. Derfor er vi også berørt – understreker handels- og industriminister Cecilie Myrseth. – For oss er Europa nå viktigst – understreker hun.

Stål og aluminium, samt biler og bildeler, ble blant annet unntatt fra de nye tollene – disse kategoriene var allerede tidligere (før kunngjøringen av 15-prosent tariffen) underlagt separate beskyttelsestollsatser på 25 prosent. På listen over unntak var også medisiner, halvledere, energiråstoffer og noen mineraler som ikke er tilgjengelige i USA. Dette skal forhindre negative effekter for amerikansk industri som følge av økte kostnader for viktige komponenter og råstoffer.

Mange polakker er ansatt i bransjer som er viktige for norsk økonomi: bygg, skipsbygging og petrokjemisk industri, transport, fiske eller energisektoren. Eksportkrisen kan påvirke situasjonen for polske arbeidere i Norge.

Hendelser som handelskriger påvirker valutamarkedene sterkt. Den norske kronen var allerede før tollene ble innført svekket i forhold til de viktigste valutaene. For polakker som jobber i Norge, er NOK-kursen viktig – den bestemmer den reelle verdien av inntektene etter konvertering til zloty.

Eksportorienterte selskaper kan stoppe nye rekrutteringer til situasjonen stabiliserer seg. Produksjons- og logistikkbedrifter som tidligere gjerne ansatte ekstra arbeidere (ofte utlendinger), kan nå begrense overtid eller ikke fornye midlertidige kontrakter. I fiskerisektoren er det allerede synlig forsiktighet – lakseforedlingsanlegg vurderer om de skal opprettholde dagens sysselsettingsnivå for sommersesongen. Det samme kan gjelde for fabrikker for deler eller teknologiselskaper som arbeider med eksportordrer.

Risikoen for oppsigelser gjelder først og fremst mindre beskyttede grupper av arbeidere. Hvis situasjonen forverres, kan det bli snakk om ikke-fornyelse av kontrakter eller til og med reduksjon av stillinger i bedrifter som er rammet av tollene. Under forhold med nedgang velger selskaper også sjeldnere å gi lønnsøkninger.

Foreløpig er de makroøkonomiske konsekvensene av USAs president Donald Trumps beslutning på norsk jord vanskelig å estimere. Norges Bank advarte allerede tidligere om at langvarige handelsspenn kan holde inflasjonen på et forhøyet nivå, og forsinke planlagte rentekutt.

Regjeringen frykter en 'trippel skvis' – først stopper amerikanske tollbarrierer norsk eksport, deretter rammer EUs motreaksjoner norske eksportører indirekte, og til slutt reduserer en global nedgang etterspørselen etter råvarer og produkter fra Norge. Finansminister Jens Stoltenberg beskrev et slikt scenario som 'trippel skvis', som kan true den økonomiske veksten i fjordlandet.

I Norges interesse er det heller å dempe konflikten enn å eskalere den, fordi en tollkrig mellom de to største maktene (USA og EU) vil skade tredjeland som Norge mest. I stedet for å innføre egne toller på amerikanske produkter (som kan ramme norske forbrukere og importører), fokuserer Norge på handelsdiplomati – konsulterer med EU, vurderer felles tiltak i WTO og søker eventuelle sektorspesifikke unntak.

Kilder: borsen.dagbladet.no, NTB, E24, SSB, Reuters, nationen.no, innovasjonnorge.no, NRK, MojaNorwegia.pl, TVN 24