Førerkort, helse, banker. Norge satser på én digital lommebok
En rapport utarbeidet på oppdrag fra det norske Digitaliseringsdirektoratet viser hvordan digitale identitetslommebøker kan endre hverdagsbruken av offentlige og private tjenester i Norge. Dokumentet analyserer potensielle fordeler i bruksfasen og peker på konkrete bruksområder.
Endringene skal innføres innen 2030.
Materiały prasowe Envato Elements
Utredningen «Kartlegging av potensielle fordeler i bruksfasen for digitale identitetslommebøker» ble utarbeidet i 2025. Forfatterne er Capgemini Invent og Menon Economics. Analysen omhandler kun bruksfasen for digitale identitetslommebøker. Den tar hensyn til europeiske rammebetingelser, internasjonale erfaringer og norsk eID-infrastruktur. Rapporten omhandler implementeringen av eIDAS 2.0-forordningen og planene om å lansere lommeboken i Norge innen 2030.
Digital lommebok i Norge. Alt som en del av EUs endringer
eIDAS 2.0-forordningen pålegger EU-landene å tilby en digital identitetslommebok. Løsningen skal muliggjøre sikker innlogging, lagring og selektiv deling av data samt kvalifisert elektronisk signatur. Lommeboken skal fungere på tvers av landegrenser i EU og EØS.
I Norge er en utviklet eID-infrastruktur grunnlaget. BankID er fortsatt den mest brukte løsningen. MinID, Buypass og Commfides er også i bruk. Rapporten påpeker at den nye lommeboken skal supplere det eksisterende økosystemet, ikke erstatte det.
Arbeidet i Norge er på et tidlig stadium. Det pågår en konseptuell analyse av implementeringsmodeller. Landet deltar også i europeiske pilotprosjekter. En såkalt nasjonal test-sandkasse drives allerede av Digitaliseringsdirektoratet. Erfaringene så langt fokuserer på interoperabilitet og databeskyttelse.
I Norge er en utviklet eID-infrastruktur grunnlaget. BankID er fortsatt den mest brukte løsningen. MinID, Buypass og Commfides er også i bruk. Rapporten påpeker at den nye lommeboken skal supplere det eksisterende økosystemet, ikke erstatte det.
Arbeidet i Norge er på et tidlig stadium. Det pågår en konseptuell analyse av implementeringsmodeller. Landet deltar også i europeiske pilotprosjekter. En såkalt nasjonal test-sandkasse drives allerede av Digitaliseringsdirektoratet. Erfaringene så langt fokuserer på interoperabilitet og databeskyttelse.
Både innbyggere og migranter vil kunne dra nytte av digitale versjoner av dokumenter og attester.Fot. Fotolia
Norge samler erfaringer fra europeiske piloter
EU har investert rundt 90 millioner euro i utviklingen av identitetslommebøker. Over 550 offentlige og private aktører deltar i pilotprosjektene. Blant annet testes reiser, betalinger, utdanning, helse og banktjenester.
Prosjektene European Wallet Consortium (EWC), Nordic-Baltic eID Consortium (NOBID) og Digital Credentials for Europe (DC4EU) har levert data om brukervennlighet. Brukere har rapportert enklere bruk og færre feil. Samtidig har det oppstått barrierer knyttet til tillit og brukeropplevelse.
Pilotene har også vist betydningen av standardisering. Uten felles formater er data vanskelig å behandle automatisk. Det er også påpekt behov for klare roller for institusjoner som utsteder digitale attester.
Prosjektene European Wallet Consortium (EWC), Nordic-Baltic eID Consortium (NOBID) og Digital Credentials for Europe (DC4EU) har levert data om brukervennlighet. Brukere har rapportert enklere bruk og færre feil. Samtidig har det oppstått barrierer knyttet til tillit og brukeropplevelse.
Pilotene har også vist betydningen av standardisering. Uten felles formater er data vanskelig å behandle automatisk. Det er også påpekt behov for klare roller for institusjoner som utsteder digitale attester.
Én digital lommebok vil være et supplement, ikke en erstatning for dagens løsninger.pressemateriell/BankID
Titusenvis av dokumenter i én app?
Den norske rapporten peker på totalt 54 potensielle brukstilfeller. Tolv av dem er analysert i detalj. De er delt inn i to grupper: digitalisering av fysiske dokumenter og digitale attester som effektiviserer prosesser.
I den første gruppen finnes blant annet førerkort og registreringsbevis, Europeisk helsetrygdkort, HMS-kort og oppholdsdokumenter. I den andre blant annet bekreftelse av studentstatus, «kjenn din kunde»-prosedyrer i banker og finansielle dokumenter.
Den samlede nytteverdien for de analyserte tilfellene er estimert til mellom 921 og 949 millioner NOK i nåverdi. De største gevinstene gjelder reduserte administrative kostnader og dokumentproduksjon. Noen fordeler er ikke-monetære og handler om brukervennlighet og datasikkerhet.
I den første gruppen finnes blant annet førerkort og registreringsbevis, Europeisk helsetrygdkort, HMS-kort og oppholdsdokumenter. I den andre blant annet bekreftelse av studentstatus, «kjenn din kunde»-prosedyrer i banker og finansielle dokumenter.
Den samlede nytteverdien for de analyserte tilfellene er estimert til mellom 921 og 949 millioner NOK i nåverdi. De største gevinstene gjelder reduserte administrative kostnader og dokumentproduksjon. Noen fordeler er ikke-monetære og handler om brukervennlighet og datasikkerhet.
Forutsetninger for vellykket innføring av digital lommebok i Norge
Rapportforfatterne understreker behovet for gradvis innføring av lommeboken. Det er avgjørende å starte med ofte brukte tjenester. Dette skal øke adopsjonen blant innbyggerne.
Det er også viktig å starte piloter tidlig og involvere privat sektor. Rapporten peker på behovet for stabile forretningsmodeller. Uten dem vil ikke økosystemet utvikle seg.
Dokumentet fremhever også forholdet mellom borgerlommebok og bedriftslommebok. Mange fremtidige tjenester krever handling på vegne av organisasjoner. Klare regler på dette området skal redusere kompleksitet og risiko.
Det er også viktig å starte piloter tidlig og involvere privat sektor. Rapporten peker på behovet for stabile forretningsmodeller. Uten dem vil ikke økosystemet utvikle seg.
Dokumentet fremhever også forholdet mellom borgerlommebok og bedriftslommebok. Mange fremtidige tjenester krever handling på vegne av organisasjoner. Klare regler på dette området skal redusere kompleksitet og risiko.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?