Forbudstiden i Norge: fra fyll til alkoholturisme

Dagens "vikingetterkommere" følger fortsatt loven som ble innført i 1919. Norske myndigheter bestemte da å forby vanlig salg av vodka og annen sterk alkohol. Tre år senere åpnet den statlige butikkjeden A/S Vinmonopolet, som fikk monopol på salg av drikkevarer med høyere alkoholinnhold enn vanlig øl. Salg av vodka ble tillatt igjen i 1926, men da ble det innført ekstra avgifter og reklameforbud. Politikerne tok dette steget etter press fra samfunnet. De tidligere restriksjonene førte til økt betydning av det svarte markedet og utbredt hjemmebrenning.

Beslutningene som ble tatt av den norske regjeringen i første halvdel av 1900-tallet, har sine røtter i tidligere perioder av statens eksistens. Frem til 1600-tallet drakk man hovedsakelig øl i fjordlandet. Med økt popularitet av sterkere drikker mistet øl og maltbaserte drikker sin verdi. Vodka og lignende ble ansett som medisin.

I 1756, etter mange år med sult, innførte de danske myndighetene forbud mot hjemmebrenning og vodka i Norge. Seksti år senere, etter personalunionen med Sverige, ble reglene liberalisert, noe som førte til økt alkoholforbruk. På 1830- og 1840-tallet drakk en voksen nordmann 13 liter ren alkohol i form av vodka årlig. Dagens EU-gjennomsnitt er 11,3 liter per innbygger. For Norge er tallet nesten halvparten så høyt.

Midt på 1800-tallet begynte organisasjoner som motsatte seg alkoholforbruk og -salg å gjøre seg gjeldende. I Norge ble lovene for produksjon og salg av alkohol skjerpet. I noen kommuner måtte søknader om tillatelse legges ut til folkeavstemning. Innsatsen til disse organisasjonene, som i 1919 talte 257 000 av 2,6 millioner nordmenn, resulterte i forbudet i 1919 og statlig monopol på salg av andre alkoholholdige drikker enn øl.

Loven fra 1919 ble skjerpet under og etter andre verdenskrig. Alkoholavgiftene økte til over halvparten av verdien. I 1975 ble det innført forbud mot alkoholreklame, og det ble bestemt at øl med alkoholinnhold over 4,75 % kun kunne kjøpes på Vinmonopolet.

Noen nordmenn prøver å omgå reglene som er innført i fjordlandet. De reiser blant annet til butikker på den svenske siden av grensen for å kjøpe alkohol. De handler gjerne på taxfree-butikker på flyplasser og ferger. Noen turer, blant annet til Danmark og Polen, er knyttet til såkalt alkoholturisme. Reisen har som mål å få seg en drink til en rimelig pris. Slike turer starter og slutter ofte... på baren.

Ifølge en analyse fra Przegląd Bałtycki, publisert i april 2019, utgjør den norske avgiften 83 prosent av verdien på spritprodukter i fjordlandet. Det finnes rundt 315 Vinmonopolet-butikker i landet. De holder stengt alle søndager og helligdager, og har også begrenset åpningstid på lørdager. I vanlige dagligvarebutikker må kunden nøye seg med en boks eller flaske øl.

Kilder: SSB, Przegląd Bałtycki, MojaNorwegia.pl
Artikkelen ble først publisert i august 2021.