Europa delt inn i tre grupper. 12 land forbedret sin posisjon

European Berggruen Governance Index (EBGI) analyserer hvordan stater fungerer med hensyn til kvaliteten på demokratiet, kvaliteten på styresettet og innbyggernes levekår. Studien omfatter 39 europeiske land, og dataene dekker perioden fra 2000 til 2023. Europa oppnår fortsatt høye resultater. Samtidig påpeker forfatterne av rapporten «Sustaining and Expanding Europe’s High Governance Performance» at forbedringen i livskvalitet ikke lenger går hånd i hånd med en tilsvarende utvikling av demokratiske institusjoner.

Europeiske land dominerer fortsatt blant de konsoliderte demokratiene. Blant de 20 høyest vurderte landene i verden er 15 europeiske, og den gjennomsnittlige kvaliteten på styresettet i Europa er 56 prosent høyere enn utenfor kontinentet. Når det gjelder kvaliteten på demokratiet, er forskjellen 40 prosent. Den samlede poengsummen for de 39 undersøkte europeiske landene er nær 78 prosent. Utenfor Europa er den 54 prosent.<br /><br />Data fra en lengre periode viser imidlertid en annen tendens. Siden 2010 har statlige institusjoners evne til å handle stagnert, mens den demokratiske ansvarligheten har falt. Rapporten er utarbeidet av forskere ved University of California, Los Angeles (UCLA), Berggruen Institute og Hertie School i Berlin. De peker på at forbedringen av innbyggernes levekår var synlig i alle de 39 analyserte europeiske landene. Den ble imidlertid ikke ledsaget av en tilsvarende styrking av demokratiske strukturer.

Forskerne delte de analyserte landene inn i tre grupper etter kvaliteten på styresettet. Den første består av land med sterke institusjoner og høye resultater, den andre hovedsakelig av postkommunistiske medlemmer av EU og land som søker medlemskap, og den tredje av land med de svakeste resultatene innen demokratisk ansvarlighet. Mellom 2000 og 2023 rykket 12 land opp til en høyere gruppe. Det var Albania, Armenia, Kypros, Tsjekkia, Estland, Georgia, Italia, Malta, Moldova, Portugal, Romania og Slovenia. Ifølge rapporten skyldtes opprykkene imidlertid først og fremst bedre offentlige tjenester, ikke en styrking av demokratiet.<br /><br />Rapporten trekker frem Estland som et positivt eksempel. Landet kombinerte EU-medlemskap med finanspolitisk disiplin, lavt korrupsjonsnivå og utstrakt bruk av digital offentlig forvaltning, noe som førte til at det havnet i den høyeste gruppen. Hellas er et motsatt eksempel, der både statens kapasitet og den demokratiske ansvarligheten ble svekket. Rapporten knytter denne prosessen til den økonomiske krisen, lån, innstrammingspolitikk og reformer som følge av eksterne finansielle betingelser. Forfatterne peker også på at deler av forbedringen i offentlige tjenester i Sentral- og Øst-Europa og på Balkan ble finansiert med midler fra Brussel.

Rapporten påpeker at ytterligere styrking av demokratiet også vil avhenge av samfunnets kontroll over institusjonene, som EU har begrenset innflytelse på. Forskerne nevner trusler mot mediefriheten og et stadig mindre handlingsrom for sivilsamfunnet som vesentlige risikoer for den demokratiske ansvarligheten. Etter deres syn bør mediepluralisme og samfunnsengasjement behandles som en del av infrastrukturen som er nødvendig for at styresystemet skal fungere.