En ny æra for juks på universitetene. Teknologien ligger år foran oppdagelsesmetodene

Det pågår et usynlig kappløp på universitetene. Studentene bruker stadig mer avansert kunstig intelligens. Sensorene prøver å beskytte akademisk integritet. Professor Morten Goodwin advarer om at metodene som brukes allerede er utdaterte. Han understreker at det ikke finnes effektive, "hemmelige" verktøy for å oppdage juks.

En eksamensbølge starter på campus i Grimstad. Problemet gjelder hovedsakelig digitale eksamener. Studentene innrømmer at AI brukes i stor grad. Josephine Egeland Bech bruker slike verktøy for å forstå oppgavene, forteller hun til NRK. Hun understreker imidlertid at hun ikke bruker det til å lage svarene.

Bjørn Sødal spår en retur til tradisjonelle eksamener og peker på muligheten for å gå bort fra elektronikk. Han begrunner dette med behovet for rettferdig vurdering av kunnskap. Alexander Olsen har et annet syn. Han mener at AI er en uunngåelig del av fremtiden og at å gi opp ville være en feil.

I fjor ble det oppdaget 116 tilfeller av juks med bruk av AI, rapporterte Khrono. Professor Goodwin påpeker at dette bare er en del av problemet. Han viser til store "mørketall". Han legger til at sensorer er maktesløse i denne konkurransen.

Oftest blir uerfarne brukere oppdaget. De gjør feil og kopierer innhold uten endringer, noen ganger lar de igjen spor som avslører bruk av AI. Mer avanserte studenter gjør det annerledes. De endrer tekstene, legger til "menneskelige" feil og tilpasser stilen for å skjule kilden.

Utviklingen av kunstig intelligens går raskere enn endringene på universitetene. Eksperter peker på behovet for å utvikle nye eksamensmetoder. I Norge har dette utløst en debatt om teknologiens rolle i utdanning. Det handler i økende grad om grensen mellom støtte og misbruk.