De jobber i Norge, men får kanskje ikke permanent opphold. Regjeringen stiller krav

Siden mars 2022 har over 84 000 ukrainere kommet til Norge. Personer som omfattes av kollektiv beskyttelse, har i dag en midlertidig status som ikke automatisk gir dem rett til permanent opphold. Regjeringen har derfor utarbeidet en ny løsning. Den skal gjøre det mulig å få en mer stabil status for personer som arbeider og har en inntekt som gjør dem i stand til å forsørge seg selv. Representanter for det ukrainske miljøet advarer imidlertid om at de foreslåtte vilkårene kan vise seg å være for vanskelige å oppfylle.

Inntektsgrensen er ennå ikke endelig fastsatt. Regjeringen vurderer to alternativer, som forutsetter en årsinntekt på minst 382 337 NOK eller 409 647 NOK. For andre utlendinger som søker permanent opphold, gjelder det i dag en grense på 341 373 NOK. Det betyr at begge de foreslåtte alternativene for ukrainere innebærer høyere økonomiske krav.

Forslaget ble lagt fram i midten av september. Høringen skal vare til 30. oktober 2026, og oppstarten av den nye ordningen for å få oppholdstillatelse er planlagt til sommeren 2027. Samtidig ønsker regjeringen å forlenge den kollektive beskyttelsen for ukrainere til mars 2028. En slik forlengelse vil imidlertid ikke innebære automatisk innvilgelse av rett til permanent opphold. Den nye løsningen skal være beregnet på personer som kan forsørge seg selv og familien sin med egen inntekt.

Det kan være vanskelig å nå den påkrevde inntekten. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at rundt halvparten av ukrainerne i arbeidsfør alder som kom til Norge etter 2022, har fått arbeid. Mange av dem jobber imidlertid deltid. Vilde Hernes fra By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet påpeker at omtrent halvparten av de sysselsatte har midlertidige kontrakter, noe som tvinger dem til stadig å lete etter nye jobbmuligheter. Ifølge forskeren er situasjonen særlig vanskelig for enslige foreldre og pensjonister.

Regjeringen har imidlertid ingen planer om å senke kravene. Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng understreker at grunnlaget for den nye ordningen skal være evnen til å forsørge seg selv uten å motta sosiale ytelser. Forslaget kritiseres også av representanter for opposisjonen. Guri Melby fra Venstre og Tage Pettersen fra Høyre mener at de samme kravene bør gjelde for ukrainere som for andre utlendinger. Hanne Stenvaag fra Rødt hevder derimot at færre enn 20 prosent av de sysselsatte ukrainerne ville kunne nå den foreslåtte inntektsgrensen.

NRK beskriver problemet gjennom eksempelet med 34 år gamle Tetiana Shevchenko, som flyktet fra Kyiv med to barn for fire år siden. Hun har høyere utdanning innen administrasjon og ledelse, men arbeider i Norge som regnskapsmedarbeider i en 30-prosentstilling og mottar bostøtte. Hun ønsker å jobbe heltid. Den ni år gamle datteren hennes og den 16 år gamle sønnen går på skole i Norge, har venner der og håper å kunne bli i landet. Shevchenko understreker at det er viktig for henne å ha en stabil jobb og mulighet til å planlegge familiens framtid.