Urealistiske regler i Norge. De håper at... rovdyrene vil respektere sonene på kartet

I løpet av de siste 20 årene har det blitt utbetalt erstatning for over 800 000 sauer og reinsdyr i Norge. Bare i fjor brukte staten over 159 millioner kroner på dette. Linnell, som jobber ved Norsk institutt for naturforskning og Høgskolen i Innlandet, understreker at rovdyrene ikke respekterer administrative grenser eller linjer tegnet på kartet.

Han påpeker at dagens system ligner et "sjakkbrett" bestående av små ruter som ikke dekker behovene til store dyr. Ifølge ham har modellen fra Vestlandet, hvor det er utpekt store rovdyrfrie soner, nesten eliminert tapene blant husdyr.

Forskeren vurderer at å skille rovdyr og husdyr kan fungere, men det krever klare og store soner på begge sider. Han mener det er behov for endringer i driftsmetoder der rovdyrene har forrang. Han peker på løsninger brukt i Europa, som elektriske gjerder, gjeterhunder eller tidligere innhenting av sau fra beite.

Han påpeker imidlertid at innføring av slike metoder ville bety store endringer for mange gårder. Linnell understreker at dagens kompromiss ikke gir de ønskede resultatene og at konflikten fortsatt øker.

Samtidig øker spenningene mellom dyrevernorganisasjoner og representanter for landbruket og reindriftsnæringen. Dyrevernorganisasjoner hevder at det settes av for lite plass til rovdyrene, og at det reelle antallet dokumenterte tap er lavere enn de utbetalte erstatningene. Organisasjonen kritiserer tilsynsløs beiting og peker på behovet for å redusere antall husdyr.

På den annen side advarer Norske Reindriftsamers Landsforbund om at tapene blant rein er for høye, og at den eneste effektive løsningen etter deres mening er å redusere rovdyrbestanden. Norges Bondelag argumenterer for at forholdene i Norge ikke kan sammenlignes med husdyrhold i andre europeiske land.

Miljødirektoratet bekrefter at noen av sonene er lite funksjonelle og for små til å sikre stabile levekår for rovdyrene. Tjenestemenn peker på regioner der dyr, inkludert bjørn, unngår områder som formelt er satt av til dem og i stedet beveger seg inn i prioriterte beiteområder, noe som fører til nye tap.

De varsler at det i noen tilfeller kan være nødvendig med politiske beslutninger. Samtidig påpeker de at i områder med intensiv reindrift kan det være aktuelt å flytte flokker til mindre utsatte områder. De understreker imidlertid at i nordlige regioner er det fortsatt en utfordring med et stort antall gauper og jerv.

Myndighetene hevder at dagens soneinndeling fungerer i de fleste tilfeller, selv om de ser områder som trenger endringer. Den regionale rovdyrnemnda i Nordland mener imidlertid at det ikke er reelle muligheter til å endre sonene på egenhånd. Representanter for regionen understreker at geografiske forhold gjør det vanskelig å oppnå målet om en stabil bestand av brunbjørn med unger.

De påpeker at tidligere forsøk ikke har gitt resultater, og at den siste registrerte binner med unger døde i 2015. De understreker at uten støtte fra sentrale myndigheter er det ikke mulig å etablere større og stabile områder for rovdyrene.

Diskusjonen om nye sonegrenser og måter å redusere tap i husdyrholdet på vil fortsette, og statlige institusjoner forbereder nye analyser og anbefalinger. I bakgrunnen gjenstår spørsmålet om hvordan man skal kombinere vern av truede arter med behovene til beitenæringen. De kommende avgjørelsene kan på nytt definere forholdet mellom rovdyr, beitedyr og mennesker som i flere tiår har delt de samme områdene.