Strid om deportasjon etter domfellelser. Polakker høyt på den uheldige rangeringen

I sentrum av striden står reglene som gjelder personer dømt for alvorlige lovbrudd. Stortingsrepresentant Erlend Wiborg fra Fremskrittspartiet (Frp) ba regjeringen om informasjon om utlendinger som i løpet av de siste fem årene er dømt til minst ett års ubetinget fengsel, samt antallet personer som er utvist fra denne gruppen. Det har ikke vært mulig å fremskaffe fullstendige tall. Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen fra Arbeiderpartiet (Ap) opplyste at dette ville kreve en manuell gjennomgang av hver enkelt sak.

Andre tall er imidlertid tilgjengelige. Utlendingsdirektoratet (UDI) registrerte 3605 avgjorte utvisningssaker knyttet til lovbrudd i løpet av fem år. I 1611 tilfeller ble det fattet vedtak om utvisning. Ytterligere 1994 saker endte uten et slikt vedtak. Departementet understreker at statistikken gjelder antall saker, ikke antall unike personer.

Aas-Hansen opplyste også at 1373 utlendinger i samme periode ble dømt til minst ett års ubetinget fengsel. Det er imidlertid ukjent hvor mange av dem som til slutt ble utvist fra Norge, fordi den tilgjengelige statistikken ikke gjør det mulig å koble de to opplysningene direkte. Wiborg mener at dagens regler er for milde. Etter hans syn bør utlendinger som begår alvorlige lovbrudd, forlate Norge etter at de har sonet straffen.

Frp viser til løsninger som forberedes i Danmark. Der har regjeringen startet arbeidet med en reform som innebærer at en utlending som dømmes til minst ett års fengsel for alvorlige lovbrudd, som grov vold eller voldtekt, som hovedregel skal utvises. Wiborg ønsker tilsvarende regler i Norge. I januar la han sammen med Frp-leder Sylvi Listhaug frem et lignende forslag på Stortinget. Det ble forkastet, blant annet med stemmene fra Høyre, Senterpartiet og Ap.

Regjeringen understreker imidlertid begrensningene som følger av gjeldende regler. En utvisning må være forholdsmessig, og blant annet familiesituasjon, barn, botid i Norge og det at personen kom til landet som barn kan tas i betraktning. Vern mot utsendelse til et land der personen risikerer forfølgelse, tortur eller fare for livet, er også viktig. Av de 1994 sakene som endte uten utvisning, gjaldt 593 personer som var omfattet av vern mot retur. Statssekretær Joakim Øren fra Ap understreker at Norge er bundet av folkeretten og ikke kan sende mennesker tilbake til steder der de risikerer umenneskelig behandling.

Regjeringen varsler samtidig ytterligere endringer som gjelder utlendinger som begår lovbrudd. Øren opplyste at Norge nå arbeider med muligheten for nordisk samarbeid om retursentre, asylsentre eller andre løsninger i trygge tredjeland. Det er nettopp denne retningen som kan bli et nytt element i den norske debatten om utvisning av utlendinger.