Strender i Norge: flere bygninger, færre steder å slappe av

Kystsonen omfatter området fra strandlinjen og 100 meter inn på land. Her gjelder allemannsretten, og bygging er som hovedregel ikke tillatt. SSBs tall viser imidlertid en systematisk nedgang i tilgjengeligheten. Nå er mindre enn 70 prosent av sonen tilgjengelig for folk. De største begrensningene finnes i sør og øst i landet, spesielt i Oslofjord-området.

Tilgjengeligheten varierer fra region til region. Landsgjennomsnittet økes av regionene i nord og vest, hvor kystlinjen er lang i forhold til antall innbyggere. Situasjonen er annerledes i de tettere befolkede delene av landet. I Akershus er 71 prosent av kystsonen utilgjengelig.

Kommunen har også betydning. SSB påpeker at selv i områder med høy generell tilgjengelighet finnes det steder med svært begrenset tilgang til kysten. Vestby i Akershus har den laveste andelen – der er kun 21 prosent av kystsonen potensielt tilgjengelig. På andreplass kommer Kvitsøy i Rogaland med 22 prosent.

Områder ved ferskvann regnes ikke som en del av kystsonen. SSB beskriver dem som vassdrags- og innsjøsoner, altså områder opptil 100 meter fra innsjøer og større elver. Tilgjengeligheten er høyere der. I 2025 var den på 89 prosent og har nesten ikke endret seg siden 2000.

Et annet bilde gir de største innsjøene. I sonen rundt de seks største innsjøene er det bare Femunden som har en tilgjengelighet over landsgjennomsnittet, med 91 prosent. Lavest ligger Randsfjorden, hvor kun 42 prosent av området ved vannet er tilgjengelig for allmennheten.

I 2025 mottok myndighetene 999 byggesøknader i kystsonen. 883 av disse ble godkjent. I vassdrags- og innsjøsonene ble 331 av 359 søknader innvilget. Det betyr 92,2 prosent positive vedtak, med høy andel godkjenninger i alle regioner.