Slutt på norsk åpenhet? Fjordlandet blir stadig mer skeptisk

Dette er den 12. utgaven av undersøkelsen. Rapporten omhandler holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Undersøkelsen ble gjennomført i november og desember 2025, og rundt 3000 personer fra et representativt utvalg deltok.

Halvparten av de spurte mener at Norge ikke bør slippe inn flere migranter. Det er spesielt stor skepsis til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforening. Kun 17 prosent av respondentene mener landet bør ta imot flere fra denne gruppen. Rundt 70 prosent er også uenige i at deres kommune skal bosette flere flyktninger. Dette er det laveste støttenivået siden 2017, da lignende rapporter begynte å bli utarbeidet.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 økte viljen til å ta imot flyktninger. Nå svekkes denne effekten, og noen holdninger har gått tilbake til nivået før fullskala krig. På enkelte områder er holdningene mer restriktive enn før 2022. Siden den gang har over 100 000 personer, blant annet fra Ukraina, kommet til Norge.

Nesten halvparten av de spurte mener at integreringen går dårlig. Litt over 20 prosent vurderer den som god. Færre og færre tror at forholdet mellom innvandrere og resten av samfunnet vil bli bedre. Dette er det laveste nivået siden 2005. I 2025 mente 84 prosent at manglende integrering skyldes innvandrernes egen holdning.

Bildet er imidlertid ikke entydig. Respondentene vurderer arbeidsinnvandrere mer positivt, og mener de bidrar til økonomien og velferdssystemet. Integrering i nærmiljøet vurderes bedre enn integrering på landsbasis. Tre av fire mener at innvandrere opplever diskriminering, spesielt på arbeidsmarkedet og leiemarkedet. Åtte av ti sier at rasisme irriterer dem.

Innbyggere i store byer, velstående kommuner og områder med høy andel innvandrere er mer positive til integrering enn de som bor i mindre kommuner eller kommuner med lav andel innvandrere.

Undersøkelsens resultater har utløst politiske reaksjoner. Arbeids- og integreringsminister Kjersti Stenseng sa til NRK at Norge ikke bør ta imot flere enn det landet klarer å integrere godt. Hun pekte også på press på boligmarkedet og sosiale tjenester.

Leder for Fremskrittspartiets ungdom, Lars Løvland, snakket om for høy innvandring og svak integreringspolitikk. Nestleder i AUF, Nimrah Ramzan, mente at Fremskrittspartiet fremstiller innvandring som en større trussel enn det faktiske antallet asylsøkere tilsier.