Slik svindlet de til seg oppholdstillatelse i Norge. Myndighetene avdekket «familie-mafiaer»

Sakene gjelder familier hovedsakelig fra Pakistan, Afghanistan og Somalia. Ifølge UDI gikk metoden ut på å oppgi andre etternavn og fødesteder, og deretter skaffe flere oppholdstillatelser til familiemedlemmer basert på tidligere oppgitte opplysninger. I ett tilfelle kom de første personene til Norge rundt år 2000. Fremgangsmåten skal ha blitt videreført i flere år.

Et av nettverkene ble oppdaget under vanlig behandling av oppholdssaker. Et annet ble avslørt ved en tilfeldighet i forbindelse med en alvorlig straffesak om æresvold, da bevismateriale viste at en av de tiltalte hadde en annen nasjonalitet enn den som tidligere var oppgitt ved asylsøknad. UDI hevder at målet var å oppnå rettigheter som ikke ville vært tilgjengelige uten falske opplysninger. Ifølge direktoratet skal deler av inntektene som ble oppnådd på denne måten, ha blitt sendt til personer i hjemlandet.

UDI peker også på sikkerhetsaspekter. UDI innrømmer at i noen tilfeller vet ikke norske myndigheter hvem de faktisk har gitt oppholdstillatelse eller statsborgerskap til, fordi personene har brukt falsk identitet. Noen nettverk skal ha vært knyttet til innflytelsesrike og velstående klaner som driver forretningsvirksomhet. Camilla Torgersen fra UDI opplyste også at noen av lederne hadde tilknytning til militser samt organisasjoner og bevegelser som regnes som ekstreme, men direktoratet svarte ikke NRK på ytterligere spørsmål om dette.

Ulike metoder ble brukt for å avdekke forbindelser. Ifølge UDI startet etterforskningen blant annet med tips, opplysninger fra straffesaker og resultater fra automatisk ansiktsgjenkjenning, og omfattet senere ransakinger, analyse av pengeoverføringer, åpne kilder og sosiale medier. Politiet og direktoratet brukte også DNA-tester og avhør. UDI understreker at det er vanskelig å avsløre falsk identitet, fordi asylsøkere ofte ikke har informasjon på telefonene sine som gjør det mulig å fastslå opprinnelse eller kontakter.

Konsekvensen kan være tap av oppholdstillatelse eller statsborgerskap og utvisning fra Norge. Ikke alle må imidlertid forlate landet, fordi UDI tar hensyn til blant annet barns situasjon, humanitære hensyn, helsetilstand, oppholdets varighet og graden av integrering. I ett nettverk på rundt 60 personer ble oppholdstillatelsen trukket tilbake for 30 personer, og mange av dem ble også utvist. I et annet tilfelle ble nesten 50 saker åpnet, hvor noen mistet statsborgerskap eller oppholdstillatelse.

Den norske organisasjonen for flyktninger og asylsøkere (NOAS) mener at organiserte svindler bør avdekkes, men påpeker samtidig omfanget av fenomenet. Organisasjonens talsperson Jon Ole Martinsen understreket at det gjelder en liten andel av dem Norge har gitt beskyttelse til, og at man derfor ikke bør mistenkeliggjøre hele grupper av flyktninger. NRK påpeker at de ikke har fått tilgang til de beskrevne sakene og ikke kunne uavhengig verifisere informasjonen som UDI har presentert.