Russisk drone traff lokomotivet på Kyiv–Warszawa-toget. Nedslaget 2 km fra grensen til Polen

<ul> <li>En russisk drone traff lokomotivet på Kyiv–Warszawa-toget omtrent 2 km fra grensen til Polen.<\/li> <li>Ingen ble skadet i angrepet, fordi mannskapet var blitt varslet på forhånd.<\/li> <li>Polen aktiverte fly og luftvernsystemer, men det ble ikke registrert noen krenkelse av polsk luftrom.<\/li> <li>Alarmnivåene CHARLIE, BRAVO og BRAVO-CRP var allerede gjeldende før hendelsene 13. september.<\/li> <li>PST hadde tidligere pekt på trusler knyttet til russiske tjenesters virksomhet.<\/li> <\/ul>

Nedslaget fant sted i Volyn oblast, i området ved grenseovergangen Jahodyn–Dorohusk. Lokomotivet på toget som kjører strekningen Kyiv–Warszawa, ble truffet.

De ukrainske jernbanene opplyste at teamet som overvåker trusler fra luften, klarte å varsle togmannskapet på forhånd. Ingen ble skadet da lokomotivet ble truffet.

De russiske angrepene ble gjennomført svært nær grensen til EU og NATO. På grunn av aktiviteten til russiske ubemannede luftfartøyer over Vest-Ukraina opererte militære fly i polsk luftrom.

Bakkebaserte luftvernsystemer og radarsystemer sto også i beredskap.

Innbyggere i Lublin- og Subkarpatiske voivodskap mottok tidlig om morgenen varsler fra Regjeringens sikkerhetssenter knyttet til det russiske luftangrepet mot Ukraina og aktiviteten til polske fly. Varslet ble senere opphevet.

Det operative kommandoet for de polske væpnede styrkene opplyste etter at operasjonen var avsluttet, at det ikke var registrert noen krenkelse av luftrommet til Republikken Polen.

Dette er et viktig skille. Nedslaget mot lokomotivet fant sted på ukrainsk territorium, riktignok svært nær den polske grensen. Det er ikke bekreftet at den russiske dronen som ble brukt i angrepet, befant seg over Polen.

Siden 1. september har det tredje alarmnivået CHARLIE vært gjeldende i områdene rundt jernbanelinjer som forvaltes av PKP Polskie Linie Kolejowe og PKP Linia Hutnicza Szerokotorowa.

I hele Polen gjelder også det andre alarmnivået BRAVO og det andre alarmnivået BRAVO-CRP for cyberspace.

Den nåværende perioden for disse alarmnivåene startet 1. september og varer til 30. november. Beslutningene ble tatt i august og er derfor ikke en reaksjon på hendelsene 13. september.

Forhøyede alarmnivåer innebærer ytterligere sikkerhetsprosedyrer og økt årvåkenhet hos tjenester og institusjoner som er ansvarlige for å beskytte infrastrukturen.

For polakker som bor i Norge, har hendelsen to ulike dimensjoner.

Den første er direkte: Mange har familie i Polen, reiser regelmessig mellom Polen og Norge og følger sikkerhetssituasjonen i landet.

Den andre gjelder Norge som NATO-land.

I sin trusselvurdering for 2026 peker PST på en vedvarende trussel knyttet til virksomheten til russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester. PST vurderer at russisk etterretning kan anse det som fordelaktig å gjennomføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge.

PST anser eiendommer og logistikk-infrastruktur knyttet til støtten til Ukraina som de mest sannsynlige målene for slike handlinger. Tjenesten understreker samtidig at også sivil infrastruktur kan være truet.

Russiske tjenester er også interessert i militær og alliert aktivitet i Norge, kritisk infrastruktur og norsk støtte til Ukraina.

Dette er imidlertid en tidligere trusselvurdering publisert av PST, og ikke en ny advarsel utstedt etter angrepet nær den polske grensen. Den bør ikke fremstilles som en direkte norsk reaksjon på hendelsene 13. september.

Nedslaget mot lokomotivet omtrent 2 km fra grensen til Polen viser hvor nær territoriet til EU- og NATO-land de russiske angrepene mot Ukraina gjennomføres.

Ved slike hendelser må man imidlertid skille mellom et angrep på et mål i Ukraina, en krenkelse av luftrommet til et NATO-land og et direkte angrep på landets territorium.

I forbindelse med hendelsene 13. september opplyste det polske militæret at det ikke var registrert noen krenkelse av polsk luftrom.