Problemet med norsk oppdrettslaks vender tilbake. Prøvde oppdrettere å lure staten?

Rapporten om fiskehelse for 2025, utarbeidet av Veterinærinstituttet, viser en nedgang i dødeligheten i norsk lakseoppdrett. Dyrevernalliansen mener imidlertid at dataene kan tolkes på en misvisende måte. Problemet gjelder måten tapene i oppdrett klassifiseres på. Noen fisk blir ikke inkludert i dødsstatistikken.

Rapporten baserer seg på data om fisk registrert som døde. Den omfatter imidlertid ikke alle tap av fisk under produksjonen. I de siste årene har andelen tap som føres i kategorien «andre» økt. Det betyr at en stadig større del av tapene ikke havner i dødsstatistikken. Som et resultat kan dødelighetsraten synke uten at det har skjedd noen reell forbedring.

Ifølge Dyrevernalliansen kan endringer i rapporteringsmetoder påvirke tolkningen av dataene. Hvis flere fisk klassifiseres som «andre», synker antallet registrerte dødsfall. Det totale antallet tapte fisk kan imidlertid forbli det samme eller øke. Da antyder statistikken en forbedring i dyrevelferden, selv om den faktiske situasjonen ikke endres. Organisasjonen understreker at det er det totale antallet fisk tapt før slakting som er avgjørende.

Dyrevernalliansen advarer mot å gjenta informasjon om synkende dødelighet uten å vise til fullstendige data om tap. Et slikt bilde av situasjonen kan påvirke den offentlige debatten. Det kan også svekke presisjonen i analyser av fiskevelferden i oppdrettsnæringen. Organisasjonen påpeker at statistikk får stadig større betydning i lovgivningsprosessen. Dette gjelder blant annet forslag om å innføre en avgift på tap i oppdrett.

Det pågår også arbeid med endringer i regelverket for akvakultur. I mange forslag er nettopp data om dødelighet og tap et viktig referansepunkt. Hvis noen av tapene ikke inkluderes i hovedstatistikken, kan det påvirke vurderingen av problemets omfang. Ifølge organisasjonen er et mer fullstendig bilde nødvendig når man lager regler for fiskevelferd.

Dyrevernalliansen etterlyser mer presis presentasjon av data om tap i lakseoppdrett. Organisasjonen mener at både forskningsinstitusjoner og offentlige myndigheter bør analysere det totale antallet fisk tapt i produksjonen. Bare en slik tilnærming vil gjøre det mulig å fastslå omfanget av utfordringene i norsk akvakultur mer nøyaktig. I praksis vil dette bety en endring i måten data presenteres på, som i dag er et av hovedreferansepunktene i diskusjonen om næringens fremtid.