Politikere sier: nok er nok! Vil skjerpe straffen for dyremishandling
Miljøpartiet De Grønne (MDG) foreslår å doble maksimalstraffen for lovbrudd mot dyr. Partiet ønsker å heve grensen fra tre til seks års fengsel. Økokrim (Nasjonalt organ for bekjempelse av økonomisk og miljøkriminalitet) signaliserer støtte til endringen.
Høyere strafferamme skal gi domstolene større handlingsrom.
stock.adobe.com/licencja standardowa
Une Bastholm fra MDG påpeker at dagens regelverk er utdatert. Hun mener det gir dyr for svak rettslig beskyttelse. Forslaget innebærer å endre maksimalstraffen for mishandling og forsømmelse. Politikeren håper på flertall i Stortinget for dette forslaget.
Lavere straff enn for skadeverk
MDG påpeker skjevheter i lovverket. Lovbrudd mot dyr straffes mildere enn skadeverk. Bastholm understreker at ville dyr har høyere beskyttelse enn husdyr. Hun mener dette er en inkonsekvens i systemet. Hun foreslår å tilpasse reglene til dagens standarder.
Veterinær Siri Martinsen fra organisasjonen NOAH støtter endringen. Hun mener dagens øvre strafferamme er for lav. Hun understreker at maksimalstraffen på tre år hittil ikke har blitt brukt i sin helhet. Hun påpeker også at strengere straffer kan påvirke politiets prioriteringer. Ifølge henne har det en viktig signaleffekt å heve strafferammen.
Veterinær Siri Martinsen fra organisasjonen NOAH støtter endringen. Hun mener dagens øvre strafferamme er for lav. Hun understreker at maksimalstraffen på tre år hittil ikke har blitt brukt i sin helhet. Hun påpeker også at strengere straffer kan påvirke politiets prioriteringer. Ifølge henne har det en viktig signaleffekt å heve strafferammen.
Temaet vekker interesse hos dyrevernorganisasjoner.Foto: stock.adobe.com/standardlisens
Domstolspraksis og Økokrims syn
Økokrim bekrefter at domstolene i de alvorligste sakene nærmer seg øvre strafferamme. Samtidig gis det strafferabatt som reduserer dommens lengde. I en sak om mangeårig mishandling av hunder ble tre år lagt til grunn. Den endelige dommen ble to år og seks måneder på grunn av 20-25 prosent strafferabatt. En representant for Økokrim påpeker at dette begrenser straffens effekt.
Institusjonen støtter å øke maksimalstraffen. De mener det vil gi domstolene større handlingsrom. Bastholm understreker at terskelen for å anse en handling som alvorlig fortsatt vil være høy. Hun mener en høyere grense vil gjøre det lettere å tilpasse straffen til alvorlighetsgraden.
Et eksempel er en sak fra Vestlandet, som gjaldt grov mishandling av hunder. En mann begikk seksuelle overgrep mot dyr over lang tid. Saken ble ansett som en av de alvorligste av sitt slag. Til tross for omfanget, ble straffen satt til 16 måneders fengsel. Saken brukes som argument i debatten om strengere straffer.
Institusjonen støtter å øke maksimalstraffen. De mener det vil gi domstolene større handlingsrom. Bastholm understreker at terskelen for å anse en handling som alvorlig fortsatt vil være høy. Hun mener en høyere grense vil gjøre det lettere å tilpasse straffen til alvorlighetsgraden.
Et eksempel er en sak fra Vestlandet, som gjaldt grov mishandling av hunder. En mann begikk seksuelle overgrep mot dyr over lang tid. Saken ble ansett som en av de alvorligste av sitt slag. Til tross for omfanget, ble straffen satt til 16 måneders fengsel. Saken brukes som argument i debatten om strengere straffer.
Forslaget ble allerede diskutert i desember 2025. Da mente Landbruksdepartementet at endringen krever bredere analyse og høring. Reglene ble ikke endret. MDG varsler videre arbeid og politiske samtaler. Ifølge Bastholm kan de nye reglene tre i kraft fra 1. januar 2027.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?