Norge sikter mot bane. 2026 skal sette landet på verdens romkart

Næringsminister Cecilie Myrseth understreker at utviklingen av romteknologi krever nye juridiske rammer. Lovforslaget er sendt til behandling i Stortinget, og regjeringen lover å legge til rette for videre utvikling av norske selskaper. De nye reglene skal også ivareta statens interesser og Norges internasjonale forpliktelser.

Den nye strategien omfatter brede mål. Norge ønsker å bli en av lederne i romfartsindustrien og et kunnskapssenter om Arktis. Andøya skal bli et av verdens mest attraktive steder for satellittoppskytninger.

Regjeringen satser også på utvikling av sivil-militær romvirksomhet og bruk av nasjonal kompetanse innen jordobservasjon. Myrseth påpeker at landet har en unik «romakse» i nord, som omfatter Andøya, Narvik, Tromsø og Svalbard.

Forslaget til ny romlov regulerer en rekke områder innen romvirksomhet. Den regulerer driften av romhavner, oppskytningsprosedyrer og satellittforvaltning. Loven fastsetter operatørenes plikter, regler for registrering av romobjekter samt spørsmål om ansvar og forsikring.

Tilsynet skal utøves av Luftfartstilsynet, som blir den offisielle kontrollmyndigheten for romsektoren. Regjeringen understreker at reglene skal støtte innovasjon, næringsutvikling og bærekraftig bruk av verdensrommet.

Andøya forblir et nøkkelpunkt for norske ambisjoner. I mars fant den første oppskytningsprøven av Spectrum-raketten, tilhørende det tyske selskapet Isar Aerospace, sted der. Selv om flyvningen bare varte i noen titalls sekunder, vurderte både selskapet og regjeringen testen som et viktig teknisk steg.

I desember blir Andøya igjen arena for europeiske tester – denne gangen som en del av et program fra Den europeiske romfartsorganisasjonen, med mål om å demonstrere ny teknologi. Oppskytningsvinduet er satt til perioden 6. til 19. desember.

Det europeiske kappløpet om de første regelmessige satellittoppskytningene tiltar stadig. Norge, Sverige og Storbritannia konkurrerer om lederposisjonen, og siden åpningen av romhavnen på Andøya i fjor er det Norge som ser ut til å ligge nærmest målet.

Myrseth påpeker at det er avgjørende å styrke nasjonale fortrinn samtidig som man samarbeider internasjonalt. Norge deltar i aktiviteter i Den europeiske romfartsorganisasjonen og planlegger å delta i nye EU-programmer. Så langt har det kun vært forskningsraketter som har blitt skutt opp fra Norge, men dette skal endre seg i løpet av de nærmeste årene.

Det varslede «romåret 2026» skal symbolsk åpne et nytt kapittel i utviklingen av norsk romfartsindustri. Med den nye loven og økt aktivitet ved romhavnen på Andøya håper regjeringen å styrke landets posisjon i det europeiske bane-kappløpet.

Norge forbereder seg på en større rolle i den globale romsektoren. Snart vil det vise seg hvor raskt de ambisiøse planene vil omsettes i oppskytningskapasitet og nye teknologiske muligheter.