Nattlig strid om forfatningsdomstolen. Nawrocki avbrøt reisen

Fredag kveld kunngjorde Anna Korwin-Piotrowska en måneds pause i utøvelsen av vervene til forfatningsdomstolens president Bogdan Święczkowski og hans stedfortreder Bartłomiej Sochański. Hun opplyste også at hun overtok ledelsen av domstolen. Den hittidige ledelsen bestred beslutningene hennes.

Samtidig ba riksadvokat Waldemar Żurek om at immuniteten til begge dommerne ble opphevet, altså om tillatelse til å stille dem til strafferettslig ansvar. Selve begjæringen innebærer ikke at skyld er fastslått.

Politikere og tilhengere av høyresiden som motsetter seg endringene, samlet seg utenfor bygningen. Politiet møtte også opp og opplyste at området ble sikret etter melding om en trussel mot dommere og ansatte. Ifølge Onet ankom Nawrocki etter midnatt. Da han gikk inn, oppsto det håndgemeng. Han forlot bygningen før klokken 5 om morgenen.

I en uttalelse publisert av presidentens kontor beskrev Nawrocki hendelsene som en maktovertakelse av et statlig organ. Han varslet hastemøter med representanter for parlamentet.

Parlamentet vedtar lover, men må respektere grunnloven. Den fastsetter innbyggernes grunnleggende rettigheter og prinsippene for hvordan staten fungerer. Domstolen kontrollerer om vedtatte bestemmelser er i samsvar med den. Dersom den konstaterer et brudd, kan dommen føre til at bestemmelsen fjernes fra gjeldende lovgivning.

Dommerne i forfatningsdomstolen velges av Sejm for ni år. Etter valget skal de være uavhengige av politikere og vurdere bestemmelser etter grunnloven. Dette gjelder også lover vedtatt av flertallet som valgte dem. Disse prinsippene er nedfelt i Polens grunnlov.

I 2026 valgte Sejm nye dommere, men Nawrocki tok ikke eden fra noen av dem. De avla derfor eden i Sejm og krevde å få begynne arbeidet. Presidenten og Święczkowski bestrider at denne prosedyren er gyldig. Konfliktpartene er dermed ikke engang enige om hvem som kan avsi avgjørelser i domstolen. Bakgrunnen for konflikten ble beskrevet av Euronews.

Krisen har imidlertid en lengre historie. En av årsakene var utnevnelsen i 2015 av dommere til seter som allerede var besatt. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen bekreftet senere at en slik utnevnelse var uregelmessig, i saken Xero Flor mot Polen.

Regjeringen begrunner de nåværende tiltakene med behovet for å la de nye dommerne arbeide. Presidenten anser dem som en ulovlig overtakelse av institusjonen. Også professor Marcin Matczak kritiserer det rettslige grunnlaget for å sette den hittidige ledelsen til side; hans syn ble gjengitt av Wirtualna Polska. Tidligere lovbrudd avgjør ikke om den nåværende måten å rette opp situasjonen på, er i samsvar med regelverket.

Betydningen av dommene fra forfatningsdomstolen illustreres godt av saken om kvinner født i 1953 som tok ut tidligpensjon. Etter en lovendring ble beløpene de allerede hadde fått utbetalt, trukket fra beregningsgrunnlaget da pensjonen deres ble beregnet etter at de nådde ordinær pensjonsalder. Resultatet var lavere pensjon.

6. mars 2019 slo domstolen fast at denne ordningen, for kvinnene født i 1953 som var omfattet av dommen, var i strid med grunnloven. I 2020 ble det vedtatt en lov som gjorde det mulig å beregne ytelsene på nytt etter gunstigere regler. Forløpet i saken er beskrevet av ombudsmannen for borgerrettigheter.

Slik kan en dom fra forfatningsdomstolen påvirke størrelsen på den månedlige utbetalingen. Derfor er det viktig om avgjørelsene dens blir gjennomført av andre statlige institusjoner. De nattlige hendelsene i seg selv endrer imidlertid ikke pensjonsnivået.