Muren finnes, men er full av hull. Er Europa forsvarsløs mot droner?
En rapport fra NRK-redaksjonen peker på betydelige mangler i det europeiske systemet for droneforsvar. Spesielt utfordrende er evnen til å oppdage og nøytralisere trusler. Systemet, ofte omtalt som en «dronevegg», møter både tekniske og organisatoriske vanskeligheter. Manglene blir tydelige i den nåværende bølgen av dronehendelser over Nord- og Sentral-Europa.
Diskusjonen pågår etter hendelser blant annet i Danmark, Norge og Polen.
Fot. Adobe Stock, licencja standardowa (zdjęcie poglądowe)
Det europeiske systemet for droneforsvar har hull når det gjelder deteksjon av små flygende enheter, spesielt droner i lav høyde og av ulik størrelse. Radarsystemer, som fungerer bra for større mål, har problemer med å oppdage små og langsomme objekter, noe som gjør dem vanskelige å fange opp.
I tillegg møter integrasjonen av data fra ulike kilder, blant annet radarer, akustiske og optiske sensorer, tekniske og prosedyrerelaterte utfordringer. Ifølge NRK fører dette til at luftforsvarssystemet i mange tilfeller reagerer først etter at dronen allerede har krenket luftrommet.
I tillegg møter integrasjonen av data fra ulike kilder, blant annet radarer, akustiske og optiske sensorer, tekniske og prosedyrerelaterte utfordringer. Ifølge NRK fører dette til at luftforsvarssystemet i mange tilfeller reagerer først etter at dronen allerede har krenket luftrommet.
Europeiske land mangler felles prosedyrer
Et annet problem er mangelen på felles prosedyrer og standarder mellom EU-landene. Når en drone krysser flere lands grenser, er det behov for rask informasjonsutveksling og felles håndtering av hendelsen. Forskjeller i nasjonale forskrifter og mangelen på et sentralt koordineringssenter gjør det vanskelig å reagere effektivt.
Ifølge rapportforfatterne mangler det i noen tilfeller til og med klare beslutningsmekanismer for hvilke institusjoner som har ansvar for spesifikke forsvarstiltak.
Ifølge rapportforfatterne mangler det i noen tilfeller til og med klare beslutningsmekanismer for hvilke institusjoner som har ansvar for spesifikke forsvarstiltak.
Informasjon om droner som krenker luftrommet underlagt norske restriksjoner dukker opp nesten daglig.Foto: Olav Heggø, pressemateriell fra Samferdselsdepartementet (illustrasjonsfoto)
Har Europa ingen måte å bekjempe droner på?
Det tredje området med utilstrekkelighet gjelder verktøy for å nøytralisere droner, altså elektronisk jamming, forvirring eller fysisk oppfanging. Selv når en drone blir oppdaget, mangler det universelle løsninger som kan brukes under ulike miljøforhold og bevegelsesscenarier.
I tillegg er kostnadene og kompleksiteten ved å implementere slike systemer i hele Schengen-området eller langs EUs ytre grenser betydelige. Uten felles standarder og samarbeid mellom medlemslandene blir innføringen av et effektivt droneforsvarssystem forsinket.
I tillegg er kostnadene og kompleksiteten ved å implementere slike systemer i hele Schengen-området eller langs EUs ytre grenser betydelige. Uten felles standarder og samarbeid mellom medlemslandene blir innføringen av et effektivt droneforsvarssystem forsinket.
Ifølge NRKs rapport kan den såkalte droneveggen forbli mer en drøm enn et realistisk konsept hvis det europeiske forsvarssamarbeidet ikke tar igjen manglene innen deteksjon, koordinering og nøytralisering. Så lenge systemet ikke fungerer effektivt på tvers av landegrensene, kan nye dronehendelser fortsette å avdekke svakheter i EUs og NATOs forsvarsinfrastruktur.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?