Milliarder trengs for å reparere norske veier. Staten gir bare en liten brøkdel

De siste tre årene har regjeringen bevilget under én milliard kroner årlig til rassikring, til tross for en liten økning i utgiftene i perioden 2023–2025. Økte anleggskostnader og inflasjon har spist opp en stor del av midlene. Som et resultat blir midlene fordelt spredt og er ofte utilstrekkelige til å dekke behovene i de største fylkene.

NAF understreker at med dagens finansieringsnivå får mange regioner altfor små beløp. Fylkesmyndighetene har ikke reelle muligheter til å forbedre sikkerheten.

Det største investeringsbehovet finnes i Vestland, hvor det er beregnet at det trengs over 24 milliarder kroner til rassikring. I fjor mottok fylket 452 millioner kroner fra det generelle tilskuddsbudsjettet. Troms fikk 100 millioner kroner, mens behovet er anslått til 14,2 milliarder kroner.

Andre fylker, som Finnmark og Rogaland, er også blant regionene med milliardbehov. NAF foreslår at midler til rassikring bør øremerkes, og ikke inngå i fylkenes generelle budsjett, for å øke åpenheten og effektiviteten i fordelingen av midlene.

Klimaendringer og økt ekstremnedbør kan føre til hyppigere og mer omfattende ras. Når veiene blir mer utsatt for vær og vind, vil det være nødvendig med betydelig økte forebyggende tiltak. Først med prioriterte og tilstrekkelige bevilgninger kan tilstanden til det kommunale veinettet forbedres og risikoen for innbyggere og infrastruktur reduseres.