Like muligheter er en myte. Barns idrett i Norge avhenger av foreldrenes økonomi
Barn fra familier med lavere inntekt deltar sjeldnere i organisert idrett i Norge. Tallene viser en tydelig sammenheng mellom foreldrenes inntektsnivå og barns idrettsaktivitet i alderen 6–15 år. Forskjellene gjelder både selve deltakelsen og antall idretter barna driver med.
Deltakelse i idrett varierer avhengig av foreldrenes inntekt.
Fot. fotolia
Organisert idrett er den vanligste fritidsaktiviteten for barn og unge i Norge. 72 prosent av barn i alderen 6–15 år oppgir at de er medlem av en idrettsklubb.
Deltakelsen varierer imidlertid med foreldrenes inntekt. I den laveste inntektskvartilen er 59 prosent av barna medlem av en klubb. I den høyeste kvartilen er andelen 83 prosent.
Deltakelsen varierer imidlertid med foreldrenes inntekt. I den laveste inntektskvartilen er 59 prosent av barna medlem av en klubb. I den høyeste kvartilen er andelen 83 prosent.
Forskjeller i valg av idretter
Forskjellene er også synlige i valg av idrettsgrener. Fotball er fortsatt den mest populære idretten i alle inntektsgrupper. Mellom 52 og 58 prosent av barna spiller fotball, og i lavinntektsfamilier er andelen til og med 68–69 prosent.
Når det gjelder håndball, er forskjellene større. I den høyeste inntektskvartilen spiller 23 prosent av barna håndball, mens det i den laveste er 14 prosent. Den laveste andelen, på 10 prosent, gjelder barn fra familier som mottar sosialhjelp.
Når det gjelder håndball, er forskjellene større. I den høyeste inntektskvartilen spiller 23 prosent av barna håndball, mens det i den laveste er 14 prosent. Den laveste andelen, på 10 prosent, gjelder barn fra familier som mottar sosialhjelp.
Deltakelse i ulike idrettsaktiviteter blant barn og unge i idrettsklubber etter foreldrenes inntekt.Ill. SSB
Antall aktiviteter og foreldrenes inntekt
Foreldrenes inntekt påvirker også hvor mange idretter barna driver med. Manglende idrettsaktivitet gjelder 41 prosent av barna i den laveste inntektskvartilen. I den høyeste kvartilen er andelen 17 prosent.
Andelen barn som driver med minst to idretter øker med inntekten. Den varierer fra 21 prosent i den laveste kvartilen til 38 prosent i den høyeste. I lavinntektsfamilier og blant dem som mottar sosialhjelp, er deltakelsen i flere aktiviteter tydelig lavere.
Andelen barn som driver med minst to idretter øker med inntekten. Den varierer fra 21 prosent i den laveste kvartilen til 38 prosent i den høyeste. I lavinntektsfamilier og blant dem som mottar sosialhjelp, er deltakelsen i flere aktiviteter tydelig lavere.
Barn fra lavinntektsfamilier deltar sjeldnere i flere idretter samtidig.Foto: Pexels
Idrett utenfor rekkevidde for noen familier
Kostnader er den hyppigst nevnte barrieren for barns deltakelse i idrett. 62 prosent av foreldrene i den laveste inntektskvartilen og 66 prosent av familiene som mottar sosialhjelp peker på dette.
Samtidig oppgir 59 prosent av barna i denne gruppen at de ønsker å drive mer med idrett. Forskjeller er også synlige i livstilfredshet og følelse av ensomhet. Dette gjelder særlig barn som står utenfor organisert idrettsaktivitet.
Samtidig oppgir 59 prosent av barna i denne gruppen at de ønsker å drive mer med idrett. Forskjeller er også synlige i livstilfredshet og følelse av ensomhet. Dette gjelder særlig barn som står utenfor organisert idrettsaktivitet.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?