Inflasjonen i Norge kan falle. Norges Bank har et nytt problem
Norges Bank kan stå overfor et vanskelig valg ved neste rentevedtak. Økonomer peker på mulig fall i matvareprisene i mai og lavere inflasjon. Samtidig kan høyere energipriser og en svakere norsk krone øke presset på banken.
Energi og en svakere krone kan slå til samtidig. Dette frykter Norges Bank
adobe stock/ licencja standardowa
Inflasjonen i Norge var sist under målet på 2 prosent i desember 2020. Valuta- og renteanalytiker i Sparebank1 Markets, Dane Cekov, forventer ikke at tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag vil vise et slikt resultat. Hans prognose for mai er en samlet inflasjon på 3,1 prosent.
Cekov forventer også en kjerneinflasjon på 3,3 prosent. Dette er tallet uten energipriser og skatteendringer, som i april var på 3,2 prosent. Ifølge ham kan en lavere samlet inflasjon skyldes billigere strøm, støtte til diesel og fallende olje- og gasspriser den siste måneden.
Cekov forventer også en kjerneinflasjon på 3,3 prosent. Dette er tallet uten energipriser og skatteendringer, som i april var på 3,2 prosent. Ifølge ham kan en lavere samlet inflasjon skyldes billigere strøm, støtte til diesel og fallende olje- og gasspriser den siste måneden.
Matvareprisene faller. Norges Banks beslutning fortsatt åpen
DNB Carnegie forventer at kjerneinflasjonen vil falle fra 3,2 prosent til 3,0 prosent i mai. Dette er lavere enn Norges Banks forrige prognose på 3,3 prosent. Sjeføkonom Kjersti Haugland peker i samtale med E24 på et uvanlig fall i prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer. Vanligvis stiger denne kategorien i mai.
I tillegg forventer DNB Carnegie at lavere priser på månedskort i kollektivtransport vil ha en viss effekt. Dette kan trekke kjerneinflasjonen litt ned. Haugland sier at meglerhuset fortsatt heller mot en renteøkning i juni, men at deres egen inflasjonsprognose taler imot dette. DNB Carnegie venter også på signaler fra Norges Banks regionale nettverk (Regionalt nettverk).
I tillegg forventer DNB Carnegie at lavere priser på månedskort i kollektivtransport vil ha en viss effekt. Dette kan trekke kjerneinflasjonen litt ned. Haugland sier at meglerhuset fortsatt heller mot en renteøkning i juni, men at deres egen inflasjonsprognose taler imot dette. DNB Carnegie venter også på signaler fra Norges Banks regionale nettverk (Regionalt nettverk).
Stadig flere økonomer mener at neste renteøkning tidligst kommer i september.Foto: flickr.com/Norges Bank/CC BY-ND 2.0
Energi slår til. Den norske kronen kan svekke effekten
Cekov vurderer at Norge hovedsakelig sliter med innenlandsk inflasjon. Importert prispress har hittil vært lavt, til tross for krigen i Midtøsten og høyere oljepriser. Ifølge ham stiger prisene på importerte varer med rundt 2 prosent. Dette er litt mer enn Norges Bank har lagt til grunn.
Det vanskeligste scenarioet for sentralbanken er en samtidig økning i energipriser, inflasjon i utlandet og en svekkelse av den norske kronen. Cekov beskriver dette som et dobbelt slag for Norge. Han understreker imidlertid at dette ikke er det mest sannsynlige scenarioet. Mye avhenger av utviklingen i Midtøsten og situasjonen i Hormuzstredet.
Det vanskeligste scenarioet for sentralbanken er en samtidig økning i energipriser, inflasjon i utlandet og en svekkelse av den norske kronen. Cekov beskriver dette som et dobbelt slag for Norge. Han understreker imidlertid at dette ikke er det mest sannsynlige scenarioet. Mye avhenger av utviklingen i Midtøsten og situasjonen i Hormuzstredet.
Rente-markedet har redusert sannsynligheten for en renteøkning i juni fra 50 prosent til 20 prosent. Cekov heller mer mot september, og utelukker ikke at det ikke blir noen ny renteøkning i år dersom krigen avsluttes raskt. Norges Bank holdt likevel døren åpen for et nytt rentehopp i mai.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?